Skrinet med det rare i...

February 1, 2019

Vinter... Kaldt, hvitt, mørkt, frossent, lang, drit! Noen tullinger har beskrevet vinteren som en slags hiatus i det gode livet, en dvaleperiode som fluefiskere trenger for å kunne sette skikkelig pris på sesongen når den endelig starter. Dette er selvfølgelig bare tøv, og noen takler det bare ikke, driter i familie og jobb, og bestiller reise til den andre siden av jordkloden hvor det er omvendt årstid. Andre begynner å saumfare kart, drømme seg bort, og ta for seg i barskapet som har fått stå uberørt i flere måneder. Besøkene på norgeskart.no skyter i været i vintermånedene, et paradoks gitt at det meste av landet er dekket av snø. 

 

Brexit, Lockdown, at menn tydeligvis er morsommere enn kvinner, gravide geparder (eller ikke), Solskjærs comeback og andre små og store saker preger nyhetsbildet, men for den innbitte fluefisker er dette bare distraksjoner. Det som teller er hvilke fluer man må ha i boksen neste år. 

 

 

Instagram og facebook feeden fylles av bilder av de lekreste kreasjoner. Det virker å være en uuttømmelig kilde av gode fluebindere der ute, noe som egentlig er ganske depressivt for en som binder fluer av navlelo og som får fluer som fortsatt ser ut som navlelo. 

 

Vinterdepresjon støttet opp av en anselig mengde promille kan gi de underligste resultater for en fluebinder. Vi har tidligere skrevet om de ulike stadiene en fluefisker må gjennom i forhold til fluebokser og dets innhold.

 

 

Da Alf på forsommeren i fjor presenterte et av sine mønstre til en flott ørret i Hemmeligelva skjønte vi endelig hvor dårlig det stod til. Ørreten steg sakte for å inspisere flua, sperret øynene opp, snudde i panikk og svømte opp på land for å komme unna. Noe måtte gjøres. Fluene våre holdt ikke mål. Erlends navlelo flue hadde utspilt sin rolle, Tommy sin libelleklekker virket ikke lengre, og istedenfor stein pælmet Sondre flueboksen sin etter ørreten. 

 

Løsningen var egentlig genial i sin enkelthet. Hvorfor ikke bare ta en titt i andre sine fluebokser, og helst til en som får fisk… Klarte vi ikke å stjele fluene fikk vi i hvertfall se hvordan de så ut, kanskje ta et bilde og sende det til Kina for å få de kopiert. 

 

Mens vi i Utras aldri ville eksponert våre egne (in)kompetente fluer, støtte vi på forbausende rause fluefiskere, egentlig litt sånn dumsnille etter vår mening. Vi fikk ikke bare se i boksene deres, men også tatt en prat med dem om fluene de bruker. Første dumsnille ut i denne serien er Arne-Johan:

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

You Might Also Like:

Av og til sliter man!

November 15, 2019

Vinteren er her!

November 2, 2019

1/14
Please reload

Har du noe på hjertet? Ris og ros? 

Search by Tags
Please reload