Flueboksorganisering for viderekomne

March 26, 2017

 

Utstyrsprat er en klassiker når fluefiskere møtes. Stangaksjoner, fluevalg og fortomstapering er eksempler på tema som alltid holder liv i samtalen fluefiskere i mellom. Utrasredaksjonen har for eksempel brukt mye mer tid på å diskutere snøreprofiler enn arbeidene til Tolstoy, Proust og Sophie Elise til sammen. Men ett underemne i utstyrsdiskusjonenes store arkiv synes vi blir viet alt for liten tid, både i fluefiskemedia og blant stangsvingere. Hvordan bør man organisere flueboksen(e)?

 

Klassiske fluer til selektiv ørret som fokuserer på små døgnflueklekkere.

 

Dette spørsmålet dukker opp tidlig i en fluefiskers karriere, og på mange måter gir flueboksene et innblikk i vår evolusjon som fluefiskere. Vi har forsøkt å identifisere ulike evolusjonære stadier, basert på egen erfaring. Så langt har vi identifisert seks av dem.

 

 

Stadium 1. 

Tiden som sylfersk fluefisker. Man har én flueboks med et fåtall fluer som man har fått anbefalt av andre, mer erfarne fluefiskere. Ofte er dette fluer som fisker bra. Alle de 15 fluene i boksen er forskjellige, og det er gjerne en salig blanding av ørret- og laksefluer.

 

Stadium 2. 

Man leser om nye fluer og må skaffe seg et eksemplar av alle nye mønstre som virker lovende. Mange begynner å binde fluer selv, ofte i den tro at man vil "spare penger" (Haha!). En del ørretfiskere havner på entomologikjøret. En av oss, la oss kalle han Tommy, oppdager at fluer skal etterligne byttedyr, og for å kunne gjøre dette riktig må man selvfølgelig lære et utdødd språk. Fluene bindes inn med korrekt antall kjønnsorganer, albuledd, rævholl og fasettøyer. Resultatet er 

uansett det samme; Stabelen av fluebokser øker lineært. 

 

Stadium 3. 

Enkelte av de nye fluene er det faktisk mulig å få fisk på, og disse bindes opp i mye større antall. Ingen av de gamle fluene vrakes, for det kan jo hende at det dukker opp forhold hvor fisken bare tar myrelveslamhunn døgnflueklekkere (Romanis Cultura Porsangis, femella). Stabelen av fluebokser øker eksponentielt, og fluetyper står nå i sirlige rader for hver av de 18 størrelsene og 12 fargene per flue i hver boks. 

 

Stadium 4. 

En annen i Utras, la oss kalle han Alf, oppdager at det byr på problemer å få med de 39 flueboksene som behøves for å få plass til alle fluene fra stadium 3. Når man finner en vakende fisk tar det så lang tid å finne riktig boks at fisken i mellomtiden har skiftet til et annet byttedyr og man må starte på nytt. Eller så ligger boksen med semi-svømmende myggpupper med kravegjeller i lys mørkegrå rosa hjemme, og da er det jo håpløst å prøve med andre fluer. Aktiviteten "rydding i flueboksene", som før handlet om å systematisere etter størrelser, imitasjonstype o.l. handler nå om å rydde vekk fluer man aldri bruker.

 

Stadium 5. 

De smarte finner ut at fisket er det primære, at fluemønstre kanskje ikke betyr alt, og at presentasjon også har noe å si. Et alternativt løp er den farlige veien mot impresjonismen. En i Utras, som er lat nok, la oss kalle han Erlend, oppdager at fluer skal etterligne byttedyr og at det er nok at flua bare har en svak likhet med noe fisken tror er spisbart. Fluene bindes nå med færrest mulig detaljer, mer enn et materiale per flue er sløseri, og det ene materialet er gjerne navlelo. Resultatet er uansett det samme; Stabelen av fluebokser minker til 20 bokser eller færre. 

 

Stadium 6. 

Minimalisme står sentralt. Man forsøker å redusere antall fluer og bokser til noe som faktisk får plass i vesten eller rumpetaska. Våren brukes til å rydde i de gamle boksene, og forkaste alle fluer som ikke ble brukt i fjor. Inspirert av bøkene til John Gierach (og sunn fornuft) blir minimering av antall bokser et sentralt mål, og man lager heller dedikerte bokser til bestemte fisketurmål. En egen høyfjellsboks, en stillevannsboks, en egen boks til Hemmeligelva osv.

 

 Ivrig diskusjon rundt innholdet i Tommys døgnflueboks Vol.4. 

 

Stadium 7

Strengt tatt vet vi ikke innholdet i stadium 7, eller hvor mange stadier som finnes. Kun deler av redaksjonen befinner seg på nivå seks i skrivende stund. Resten sliter fortsatt på lavere nivå. Det eneste som er sikkert er at vi føler oss langt fra fullkommende. Finnes det et slags flueboksnirvana? Og i så fall, vil vi noen gang komme dit, før helsevesenet innhenter oss? Kommer Raymond til å levere flueboksene sine på Freetex, og stille på tur med ei fyrstikkeske med March Brown? Blir sommerens attraksjon at Sondre løper naken langs elva og forsøker å steine fisken? Hvem vet?

 

Følg oss for videre utforsking av temaet.

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

You Might Also Like:

Av og til sliter man!

November 15, 2019

Vinteren er her!

November 2, 2019

1/14
Please reload

Har du noe på hjertet? Ris og ros? 

Search by Tags
Please reload