Det logiske laksefisket, finnes det?

October 19, 2017

Finnes det et logisk laksefiske? Et fiske der man kan sette seg ned og analysere situasjonen, kanskje komme med noen hypoteser, teste dem og finne en fasit? Kan man bruke en vitenskapelig tilnærming til laksefiske? Lesere som eventuelt ligger søvnløse og lurer på dette kan få fasiten her på Utras: Ikke faen!

 

 

Ørretfiskere har lenge forherliget imitasjonsfisket.  Man finner ut hva ørreten spiser, setter på en imitasjon som skal etterlikne dagens meny, og vips så kjører man en finfin ørret og livet er fantastisk. Laksefisket derimot er jo kjemisk fritt for denslags, med sitt kast så langt du kan skrått nedstrøms, mend hvis du må, la flua svinge rundt og vent på hugg. Ta så 2 skritt nedstrøms og repeter til du blir lei eller når havet. Det er jo forsåvidt en logikk i det også, men dere skjønner hva jeg mener.

 

 

 

Nå finnes det naturligvis større variasjon i metodene til mange laksefiskere enn denne klassiske fremgangsmåten. En laksefisker med respekt for seg selv (og utstyrskatalogene) besitter gjerne et arsenal av utstyr, verdig et medlemskap i NATO. Man må kunne fiske i alle vannlag (derav de syv ulike skyteklumpene), kaste oppstrøms og bortstrøms ved alle typer vannstand, og ha en egen boks med siste skrik fluer fra Island.

 

Når en garvet laksefisker endelig, etter dager med dårlig fiske, omsider drar en sølvblank smålaks opp på grusbanken, så har han påfallende ofte en god forklaring på hvorfor fisken tok flua akkurat der og da. En åpenbar grunn er at laksen i Hemmeligelva kun vil ha grønne fluer om vannstanden er mellom 70 og 73 kubikk. Dette er en ren naturlov. I tillegg stiller det seg alltid fisk bak den midterste steinen i hølen, når kona til valdeieren har influensa. Det bare måtte bli fangst! Og mens slike teorier fremsettes og diskuteres tar den naive 11 år gamle sønnen til storfiskeren noen kast med Elias-stanga si. Væpnet med en syv grams Biltema-kopi av Sølvkroken Spesial, får han lov til å fiske (etter) harr i bakevja. Og en laks på 12 kilo smeller på…

 

 

Sist sommer fiska jeg etter laks i hemmeligelva. I en stor sving stod det et dusin laks, og med jevne mellomrom var det en som var oppe og viste seg. Den leverte det ene lekre head-and-tail vaket etter det andre, og det tok ikke lang tid før jeg satte på en krok 14 dun. Laksen tok på første kastet, som en annen ørret, og livet var fantastisk. The hatch var matcha. Her var det bare å håve inn…

 

Selvfølgelig fikk jeg ikke en drit de neste timene. Jeg la tørrflua over laksene gang etter gang uten reaksjon. Gikk så over til ¨vanlig¨ laksefiske og prøvde våtfluer på dobbeltkrok, enkeltkrok, uten krok (den hadde jeg fint klippet av i bakslengen), små tuber med og uten conehead osv. Null og niks. Ble etterhvert så  forbannet at jeg satte på det styggeste og største jeg hadde i boksen. Og jada, for å gjøre en kort historie enda kortere, største laksen i kulpen tok på første kastet. Det er ingen logikk i laksefiske!

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

You Might Also Like:

Av og til sliter man!

November 15, 2019

Vinteren er her!

November 2, 2019

1/14
Please reload

Har du noe på hjertet? Ris og ros? 

Search by Tags
Please reload