Lusealarm

Apr 132010

I dag mottok vi en epost med en fin oppfordring. Espen Farstad, informasjonssjef hos Norges Jeger og Fiskeforbund har bedt oss informere våre lesere om Fiskealarmen.no. Det gjør vi mer enn gjerne. Jeg siterer like gjerne fra eposten her:

“Nå kan du gjøre en innsats!

Som vi vet er det tøft å være laks og sjøørret langs store deler av kysten for tiden. Mest på grunn av store mengder lakselus som truer ungfisken, men også fordi det er alt for mye rømt oppdrettsfisk som forurenser villaksstammene. Årets smoltutvandring blir svært spennende! Hvor hardt rammet blir villfisken? Kan noen beskrive hva som skjer når den unge smolten treffer lusebeltet?

Sist uke lanserte NJFF, Norske Lakseelver og Veterinærinstituttet www.fiskealarmen.no Tanken her er at landets minst 100 000 lakse- og sjøørretfiskere skal være de ville laksefiskenes vaktbikkjer ved å rapportere via sms antall lakselus på fisk og rømt oppdrettslaks tatt i fjord og elv. Fanger du en fisk med lus, laks eller sjøørret, i sjøen eller i elva, så send oss en sms/mms på 0FISK (03475). Likedan vil vi ha beskjed om du fisker en rømt oppdrettsfisk. Vi ber alle engasjerte lakse- og sjøørretfiskere om å bidra. Les mer om hvordan du går fram på www.fiskealarmen.no

Din registrering legges fortløpende ut på fiskealarmen.no. I tillegg vil dataene bli bearbeidet og vurdert av Veterinærinstituttet i samarbeid med Norsk institutt for naturforvaltning (NINA). De som deltar må akseptere at det registreres hvor meldingen sendes fra, dette gjøres i forbindelse med innsending av første melding

Vi etablerer en “First warning”-tjeneste langs kysten, men da er vi avhengige av innspill fra fiskerne. Vi understreker at dette ikke er forskning, men et forsøk på å ta pulsen på villfisken. Dataene som genereres vil derfor bli tolket forsiktig. Bli med og gjør en innsats for de ville laksefiskene du også!”

Jeg gjentar budskapet for lesere som syntes skriften ble liten, eller teksten for lang. Vi sportsfiskere blir altså bedt om å rapportere inn forekomster av lakselus på fangsten vår. Du sender rett og slett en sms til 03475 (lagre nummeret på din mobil nå!). Rapporten skrives som en enkel kode. Oppskriften finner du her. Les også dette, så lærer du hvordan man teller lus.

Vi i Utras.net holder til i Troms, et fylke som etter sigende ikke har problemer med lakselus. Alle som har fisket sjørøye i munningen av Løksebotnvassdraget, håvet sjøørret i Lyngen, Straumen i Kvæfjord eller andre steder med laksemerder i nærheten, vet at også fisken i Troms får føle lusa på kroppen…

Det er derfor viktig at vi som fisker i Troms og Finnmark også rapporterer inn luseforekomster når vi kommer over dem. Lakselusa er ikke bare et Vestlandsproblem. Oppfordringen går selvsagt også ut til fiskere i andre deler av landet. Det koster ikke mange kalorier å sende en sms, og du skal lande mange lusbefengte fisk før telefonregninga blir enorm.

Gjør en innsats du også! Og skitt fiske.

Rettighetene til bildene i denne posten tilhører NJFF, og er gjengitt med deres tillatelse.

Ukas bilde, uke 12, 13 og 14!

Apr 122010

Utras har vært i dvale i en periode. Ikke bokstavelig, som i dyreverden. Vi har ikke gått i hi. Men inspirasjonen har ikke vært helt på topp, og vi har hatt mye annet på tapetet. Overskrifta avslører at det faktisk er 3 hele uker siden sist det ble postet noe på utras.net. Det er pinlig. Med andre ord er det på høie tid at det publiseres noe! Og mye er heldigvis på gang.

Her om dagen opplevde Tommy et blaff av genialitet der han satt ved bindestikka, og resultatet ble et nytt fluemønster som vil revolusjonere sjøørretfisket på verdensbasis. Ok, det var kanske å ta litt hard i. Men den vil i allefall lure en og annen Balsfjordørret i tida fremover. Han har lovet å offentligjøre mesterverket. Det er like om hjørnet… Selv har jeg akkurat avsluttet 9 uker med lærerpraksis, og har rettet naturfagjournaler som en helt. (Forresten synd at ped.studenter ikke kan ha lærerpraksis om sommeren. Jeg har hørt at det er ei fin tid å være lærer på.) Nå er jeg rimelig klar for sesong!

Her er forresten tre ukers “Ukas bilde” i et sveip!

Uke 12. Jepp. Det er enda en sjøørret. Det skjer nå, folkens! Sjøørretsesongen er i full gang. Det er bare å komme seg ut. Drit i konfirmasjoner, arbeidsgivere, Norske Talenter, Tippekampen, EU-kontrollen, regnvær og kompiser som ber deg ta en øl til. April er over før vi vet ordet av det, og da kommer mai du skjønne milde med sine fristelser. Fisken på bilder var forøvrig 59cm og tok en meter fra tangkanten. På firerstang, og (du gjettet riktig) en krill imitasjon.

Uke 13. Siden denne uka er ulykkesutsatt, i følge god gammel overtro, passet det forhåpentligvis med et bilde fra en typisk hverdagsulykke. Her har personen “Per” (hans identitet holdes skjult av hensyn til familien) rett og slett ramlet ut av stolen, et Therm-a-rest Chair Kit. I tillegg til det (ikke fullt så) alvorlige fallet, blir han utsatt for spottende latter fra personen “Pål”, som sitteligger på steinen i bakgrunnen. Dobbel ulykke altså. Personen “Espen” gransker hele situasjonen i vantro, mens personen “Askeladden” gjemmer seg forskremt i bakgrunnen. Ingen av personene fikk varige mén av det inntrufne, men en kartong Primitivo Rosso 2005 så aldri dagens lys igjen.

Uke 14. Dette er det jeg venter på for tida. Insektliv i ferskvann. Så snart isen går på de lavereliggende vannene kan sjøørreten få svømme i fred for meg. På bildet ser dere ei steinflue, funnet på en hemmelig iskant i april. Nå er det like før…

Ukas bilde, uke 11

Mar 232010

Ukas bilde kommer fra sesongen 2009. Da tok jeg heldigvis beslutningen om og kjøpe meg kajakk. Erlend hadde allerede kjøpt seg, å jeg innså kjapt at jeg måtte kjøpe en jeg og. Jeg letet hele vinteren etter den ultimate kajakken å fant den til slutt. Nemlig en Native Ultimate 12′. Denne passet perfekt for mitt bruk i elv! Passe hurtig, utrolig stødig (jeg kan stå og kaste i den), samt at man sitter høyt og komfortabelt. Vekta er minuset (ca 25kg), men jeg kommer nok ikke til å drasse den langt til fjells uansett!

Følelsen av og drifte ned elva med fluestanga mellom bena kan ikke beskrives! En frihetsfølelse som man skal lete lenge etter! Bare et par mnd før den skal tas i bruk igjen…

Fluefisker truet med AG-3

Mar 182010

Enkelte drømmer må kunne regnes som sikre symptomer på seriøs fluefiskeabstinens. For min egen del dukker fluefiskerelaterte drømmer opp ganske hyppig nå på seinvinteren. En drøm jeg hadde forleden natt var ganske far out. Drømmen innebar et dilemma, men en underlagt trussel om grov vold.

I drømmen ble jeg truet med pistol av maskerte menn, som forlangte at jeg valgte ut 5 fluer fra boksene mine. Disse fem fluene var de eneste jeg fikk lov til å fiske ørret med i sommer. Resten skulle de ta fra meg. Valget mitt omfattet ikke bare selve mønsteret, men også krokstørrelsen på flua! Hvis jeg nektet ville jeg bli skutt i kneskålene. Gjennom vaderne! Selv i drømme syntes jeg situasjonen var helt absurd. Ødelagte bein, og lekke vadere.. Jeg forsøkte å snakke fornuft, men de forbannede folkene bare lo. Hvem de var sa drømmen ikke noe om. Jeg holder en knapp på en militant utbrytergruppe fra Norsk Meite Union.

Noen vil sikkert hevde at jeg burde snakke med fagfolk innen helsefag om slike drømmer. Dem om det. Jeg har heller valgt å tenke over hvilke fluer jeg ville plukket ut, og hvorfor. Tross alt snør det ute, og alternativet er å gå ut og måke. Her er mine fem.

Kulehode og PT

Først ut er to nymfer. Nymfer er ikke like kule som tørrfluer. Sånn er det bare. Men en hel sesong med kun tørrfluer ville gitt meg vesentlig færre fisk, og i tillegg ville mitt ørretfiske miste en viktig dimensjon. Blandt annet er tørrfluefiske mye lettere enn mange nymfe teknikker. Og det skal ikke være for enkelt.

Jeg har valgt en ganske traust og enkel olivenfarget nymfe med gullhode i tungsten, i størrelse 12. Ved å variere presentasjonen kan den imitere veldig mye forskjellig, og er dermed en schlager gjennom hele sesongen. Jeg bruker jeg den ofte som ankernymfe i en nymferigg med to fluer. Den er tung og drar enkelt med seg den andre nymfa, en ufortynget Pheasant Tail str 14, ned til fisk som står nær bunnen. PT`en kan også henge som opphenger under en tørrflue. Den imiterer døgnfluenymfer, men kan nok også tas for mye annet smågodt. I fjor fikk jeg både min største røye og (norske) ørret på denne flua. Da ble den servert for fisk som sto og tok drivende nymfer like under overflata.

SC, Parachute og Mosquito Megadeath

Selv om nymfene er effektive velger jeg 60% tørrfluer i førstefemmern. Til venstre en Streaking Caddis str 10 (i lurvete utgave etter flere møter med ørretkjeft). Kanskje høgfjellsflue nr 1? Den skal opprinnelig imitere en stor vårflue. Selv om det ikke klekker er dette en flue som lurer fisk opp til overflata. På Kola er det den flua som har gitt meg desidert mest fisk. En fantastisk fiskefinner. Enkelte vil hevde at andre vårfluemønstre er like god eller til og med bedre. Jeg kan kanskje være med på det første.. Jeg foretrekker SC fordi den er enkel å binde, relativt solid, flyter godt, fisker bra både dead drift og på inntrekk, og har et muddlerhode som skaper turbulens og støy i vannet. Den kan til og med fiskes som en streamer om det skulle bli stygt vær og matmangel.

Den neste er en helt vanlig døgnflueimitasjon med fallskjerm hackle, str 13. Kanskje er dette “det svakeste ledd” blandt mine fem. Hvis man måler effektivitet, vel og merke. Men fluefiske er mye basert på følelser, og jeg ville følt et stort savn uten en døgnis imitasjon i boksen. Tross alt er døgnfluene et av sommerens vakreste fenomener. I min normale døgnflueboks finner man også en del klekkere som kunne vært kjekke å ha. Jeg er også glad i Adams, og andre mønstere med tradisjonelt bundet hackle. Men mr.Parachute er stabil og fin i lufta, tvinner sjelden fortomen og lander nesten alltid rett. Og jeg tror fisken kan ta den for en klekker i tillegg til en dun.

Sist ut av de fem er en myggimitasjon. Nærmere bestemt en Mosquito Megadeath, str 17. En flue jeg “oppfant” for mange år siden. Det viste seg at det allerede fantes flere, omtrent identiske fluer fra før.

Navnet stammer fra et myggmiddel brukt av Robert Gustavsons karakter Bertil. (Se de to siste minuttene av filmen ovenfor). I likhet med myggmiddelet er også flua effektiv. CdC hacklet gir et fint avtrykk, og jeg tipper den går for å være en klekkende mygg. Fuktes flua slik at den drukner kan den også fiskes som en myggpuppe. Man MÅ ha en myggimitasjon i boksen hvis man skal fiske med flue i Norge. I hvertfall hvis man vil være med vår, høst og på kveldstid gjennom hele sommeren. Valgets kval her var størrelsen. Jeg bruker mest mygg fra str 14 til 18, med innslag av mindre fluer. Å velge str 17 (tmc 102y leveres i oddetall) er kanskje ikke optimalt. Men det er hovedsaklig de forbanna militante gærningene i NMU sin skyld! Jeg er tross alt tvunget til å ta et valg..

Det er svært mange fluer jeg savner allerede. Først og fremst den herlige flua F-Fly. Mer om den en annen gang.

Ukas bilde, uke 10

Mar 172010

Her er forrige ukes bilde! Ja, det er i seneste laget, og ja, det er min feil. Det har skjedd så mye i det siste at jeg knapt har hatt tid til å tenke på å fiske! Sånn kan man ikke ha det. Så nå har jeg tatt timeout fra jobb, studier og andre uviktige aktiviteter. Her er ukas bilde.

Bildet er tatt i Barduelva, nærmere bestemt den øvre delen som lokalfolk kaller Østerdalselva. Sånn ser det ut store deler av sommeren. Om kvelden og natta pleier nemlig Statkraft å redusere utslippet av vann fra tunnelutslaget ved Straumsmo, til et absolut minimum. For når vi og resten av Europa skrur av lyset og tar kveld, så er det ikke like stort marked for elektrisitet.

Det kommer ikke frem av bildet, men vannet står omtrent helt stille. De tørrlagte grusbankene har før i tida vært biotop for vårfluer og annet snadder for fisken. De har strøket med for lenge siden. Det som var en god fiskeplass for 5 år siden er sjelden verdt turen lengre.

Vi oppfordrer alle med et minimum av interesse for natur og friluftsliv til å melde seg inn i foreningen Barduelvas Venner, for å støtte kampen for å redde elva. Hovedmedlemmer betaler 100kr i året. Det er gratis å stå som støttemedlem. Innmelding her. Der finner man masse informasjon om situasjonen i elva, og arbeidet med å få til et nytt regelverk for regulantene.

Myggfiske

Mar 162010

Våren nærmer seg, det er ikke lenge før vi står i råkene og fisker med mygg i enden av fortommen. Her er en film som ble til tidlig i juni 2005. Fiskekompis Terje og jeg fikk oppleve en fantastisk myggklekking midt på natta, fisk ble det også…

Ukas bilde, uke 9

Mar 072010

Ukas bilde er kanskje ikke det mest fototekniske bilde som finnes men det viser laksefisket slik jeg ser det. Mye venting på land og lite fisk.

Bildet tok jeg i Børselv ved kulpen “olga”, en kulp som har gitt meg noen lakser de siste årene. Jeg fisket her og noen andre plasser i to uker og det resulterte i en smålaks. Laksefisket kan være rimelig uretferdig til tider, men heldigvis kan man sitte på land og kose seg med mygga, kaffen og en liten dose De Luze…

Sjøørret om vinteren, del 3

Mar 032010

Fluer for tidligfiske i nord

Historie og bilder: Alf M. Sollund

Stor sjøørret som vaker tidlig på året

En voksen sjøørret ruller rolig over en krill i et head-and-tail vak. Fiskeren på land strammer opp snøret og plutselig begynner ting å skje i fast-forward med et 150 meters utras. Lang tids fralandsvind har ført til at understrømmer fra dypere vann presser inn mot land. Med i disse understrømmene er det krill. For hver fjære sjø legges mengder av dette krepsdyret igjen i fjæresteinene, og når floa siger inn stiger døde og halvdøde Krill til overflata, som lette byttedyr for vakende fisk. Er du på rett sted når dette vinterfenomenet finner sted, har du gode muligheter for nærkontakt med de største sjøørretene.

I første del av denne artikkelserien introduserte vi tidlig-fisket. I andre del så vi på nødvendig utstyr. I denne siste delen skal vi ta en titt på fluer for tidligfisket etter de største sjøørretene. Siden det er snakk om store ørreter, som gjerne er selektive, bruker vi selvfølgelig her som ellers ”match-the-hatch” prinsippet, gjerne med overdrivelser av karaktertrekk på byttedyr for å trigge treg fisk.

En flueboks dominert av små rosa og hvite fluer

En Krill har noen kjennetegn som bør overdrives; en slank hvit transparent kropp, meget markerte sorte øyne og et svakt rosa skjær. Fargene bør absolutt imiteres i form av hvit eller skarp rosa..

En transparent kropp kan etterlignes på mange ulike måter. Ved hjelp av løs fluffy dubbing i dubbingløkke, med smeltelim og/eller krympeplast (Nopoxy), UV-lim eller epoxy. Selv synes jeg Nopoxy fluene med krympeplast gir bra resulater selv om noen synes de blir vel livløse i vannet. De gir også svært god kastegeneskaper da de har liten luftmotstand og kan derfor kastes på lette liner. De kjente ”Rosa-fluene” fra Tromsø bruker en rosa dubbingblanding over fortynget kropp og fungerer også utmerket.

Krillen svømmer med øyne forover, og øyne bør derfor bindes framme på krok. I kaldt vintervann er den en ganske treg svømmer med få fluktreaksjoner, og flua bør derfor fiskes ganske rolig. Selv bruker jeg meterlange rolig inntrekk og pauser imellom. Mange fiskere bruker kortere rykkvis inntrekk fordi dette kan trigge treg fisk.

Forskjellige krillvariant fluer har vist seg å fungere godt også senere i sesongen, og faktisk så er sjøørreten i mange vassdrag så preget på krill at de også tar slike fluer fisket i elv. Spesielt i Tromsøområdet har disse fluene etter hvert fått legende status.

Marflo er alltid på sjøørret menyen

De fleste store sjøørretene jeg får i håven blir sluppet ut. Men det hender selvsagt at jeg tar med en middagsfisk hjem. Når jeg har kakket en ørret pleier jeg alltid å sjekke maveinnholdet. En ting jeg har lagt merke til er at det alltid er en eller flere marflo i mageinnholdet. Selv på 4kgs tobis-spisende sjøørret på Bornholm (sjekk filmen ”Salt Sjøørret” med Runar Kabbe). I kaldt vann (fra rundt 3-4 grader og kaldere) går stoffskiftet tregere og sjøørreten vil derfor ikke gå i pluss på energi av fiskeføde selv om de er lett tilgjengelige. Derimot vil krepsdyr som krill, tanglopper og marflo gi en bedre forbrenning. Sjøørreten vil derfor velge seg ut krepsdyr føde framfor fisk i kaldt vann nærmest uavhengig av hvor lette byttedyr de er.

Dette betyr selvsagt at flueboksen for tidlig-fisket bør være full av slike imitasjoner. Marflo har derfor en fast plass i min vinter-flueboks, i tillegg til krillimitasjoner. Den er ikke så vanskelig å imitere, og det finnes en rekke bra mønstre. Min versjon har kort hale og underkropp av perlemor flash (trigger), en overkropp av gjennomsiktig ovale plastrib (for eksempel Larvalace), og ”bein” av Antron i dubbingløkke. Denne dubbingløkken binder jeg ned mellom plastribben slik at dubbingen stritter. Selv liker jeg ”beinene” symmetrisk rundt kroppen for at ikke flua skal gå opp-ned, men du kan godt skyve dubbing slik at den havner under krok.

Streamer og andre fluer kan noen ganger trigge fisken

Selv om sjøøreten ikke jakter aktivt på småfisk vil en streamer kunne trigge den til å ta. Litt senere i sesongen kommer det lodde (vårgytende) og annen fisk inn mot land og vil da utgjøre føde for den virkelige store fisken som tidligere har jaget krill langs land. En imitasjon av lodde er derfor ikke dum. Jeg velger å ikke bruke streamere med fortyngning ,slik som f.eks Jiggy og Clouser, på grunn av at de er vanskelige å kaste med lett utstyr. Da velger jeg heller en Surf Candy av Bob Popowitch. En utmerket flue, som jeg binder den Nopoxy variant, dvs med krympeplast i stedet for epoxy hode. Med bruk av syntetiske gjennomsiktige materialer vil den holde på lite vann og dermed være lettkastet selv i litt større versjoner, samtidig som den gir et ganske levende uttrykk i vannet. Min fiskekompis Tommy har også hatt suksess med en variant av hareøre nymfe med litt flash i, og et sparsom hackle.

Tidlig sjøørretfiske – store fisker på land hele tiden?

Sjøørretfisket om vinteren er ofte forbundet med blindfiske, og det å ikke få fisk. Da kan det kanskje være en trøst at det å få en eneste sjøørret på over 4 kg på lett utstyr er verd en hel sesongs fiske. Det går også vandrehistorier om et tosifret antall sjøørreter over 2 kg fordelt på 2-3 fiskere i løpet av to helger. Hvem vet – kanskje tidligfisket vil bli toppsesongen?

Skitt fiske!

Ukas bilde, uke 8

Feb 282010

Ukas bilde beviser at det er mulig å spotte stor sjøørret i havet, vinterstid. Denne karen ble senere målt til 74cm. Bildet er tatt i Hemmeligfjord, en kald morgen i mars. Fisken patruljerte et område preget av det som på fagspråket kalles leopardbunn – flekkvis sand, stein og tang. Det er ikke mer enn 1,5 meter dypt her, og fisken gikk høyt i vannet, slik sjøørret ofte gjør. Når den passerer lyse områder er den lett å få øye på.

Skal du spotte fisk i havet, elva eller fjellvannet trenger du polabriller, greit lys, og til sist må du faktisk bruke tid på å SE etter fisk. Snik deg opp på en posisjon med litt overhøyde, stirr til du skjemmes, og ha tro på at det går an!

Den som løper til vannet og denger blindt, får sjelden fisk i håven. (Kinesisk ordtak)

Sjøørret om vinteren, del 2

Feb 252010

Hvordan overleve fluefisket etter de største sjøørretene i februar og mars!

Historie og bilder: Alf M. Sollund

Vinterens vakreste eventyr

Sola gnistrer i en fjellside som skapt for å rase nedover på ski. Tommy lar blikket gli langs fjellsiden. Et øyeblikk senere ligger fjellsiden like urørt mens et fluesnøre slynger seg utover sjøen. Vinterens vakreste eventyr er i gang.

I første del introduserte vi tidlig-fisket etter de virkelige store sjøørretene i Nord-Norge. I denne delen skal vi se litt på hvilket utstyr som kreves for dette ekstremfisket. Hemmeligheten med fluefisket i februar, mars og april i Nord-Norge er først og fremst å takle vintervær. Ofte kan fisket være bra under lett pålandsvind, men med kuldegrader blir det som regel et kompromiss mellom å holde ut og få stor fisk. Det gjelder å kle seg virkelig godt, med ull innerst og på hodet, samt bruke noe spesialutstyr for føtter og hender.

Ta vare på føttene

Tommy løfter opp stanga for å rullekaste opp flua og starte et nytt kast. I neste øyeblikk ser han en sølvblank fisk skyte opp fra tangbeltet og ta flua. En sjøørret på 4,2 kg har kommet langs land i ly av tanga, bare 3 meter fra land. Men selv om fisken går kloss i land er det greit å ha vadere for å kunne komme ut i tangbeltet og håve fisken. Noen bruker neopren, men til tross for bedre isolasjon synes Alf, Tommy og flere at pustende vadere er mer behagelige. Trikset er å kunne ha nok tøy innenfor, spesielt på føttene.

I stedet for å kjøpe enda ei ny fluestang anbefaler jeg å anskaffe et par ekstra vadebukser med ekstra store neoprensokker og et par ekstra store vadesko (vadere kan bestilles med separate størrelser for sokker på noen merker). Dette for å få plass til flere lag ull, uten å stoppe blodomløpet i tærne. Forfatteren bruker selv nr 43-44 i vanlige sko, og går med vadesko i str 11-12 sommer, og 12-13 for vinter. Det kan virke som luksus å ha to par vadere, men tidligsesongen i Nord-Norge kan strekke seg fra februar i sjøen til mai-juni mellom isflak i ferskvann, så dette er en god investering som vil bety forskjellen mellom å kunne nyte fisket, eller oppleve neglesprett på tærne.

Kjøp vadesko med moderne gummisåler, disse gir overlegent grep på stein i fjæra. Inni vaderne skal det være ull longs, ull bukser og gjerne et par fleece bukser. På føttene skal det være ull innerst, ull som mellom lag og tykk ull ytterst. Alternativt tynne ullsokker innerst og tykke tovede ullfilt sokker utenpå.

Småfingrene er utsatte

Det vanskeligste er allikevel å ta vare på hendene, spesielt i vind kombinert med minus grader. Staffan anbefaler gummi oppvaskhansker med tynne ull hansker inni. Noen bruker bare ull hansker, alternativt med avklippede fingre, Disse kan duge, men noe av det beste har vist seg å være Sealskin hansker som er pustende, vindtette og vanntette. De er tynne og følsomme nok til fluekasting, og gir samtidig brukbar isolasjon. Et tips er også å stikke hanskene innenfor jakke åpningen inn mot brystet for å varme de når du tar de av ved fluebytter og lignende. Å måtte varme opp kalde hansker tapper mye varme.

Blir det skikkelig kaldt bruker forfatteren forsvarets votter med pekefinger kombinert med ull handske på kastehånd. Pekefinger gir snørekontroll, og ved å impregnere pekefinger delen med snøreglidemiddel blir den mer vanntett og man får også smurt snøre ved inntrekk.

Fiske uten linekurv er bare tull

For noen få år siden ble man sett litt rart på om man brukte plastbaljen. Nå framstår man som en skikkelig old-timer eller nybegynner om man går uten snørekurv. Fordelene med snørekurv er mange. Den gir mindre vaser, lengre kast, mindre snøreslitasje og gjør at du kan bevege deg raskt langs land mot vakende fisk uten å måtte snelle inn. Både Orvis og Linekurv.dk lager bra saker med innvendige koner som snøreførere.

Når du starter fisket bør du ta deg tid til å gjøre klar fortom og snøre og fjerne minne. Trekk ut fortomen før du trer den gjennom stangringene, og fjern minne ved å trå midt på den og dra jevnt opp fra begge sider. Før du begynner å kaste bør du trekke ut en passe snørelengde av snellen, så dra den opp i snørekurv samtidig som du strekker lina for å ta bort minne. Ta gjerne en titt på hvordan Runar Kabbe konsekvent gjør dette i den utmerkede filmen ”Salt Sjøørret På Flue”. Husk at de første kastene på et sted er de viktigste, og det blir for dumt å bruke de på å fjerne snørefloker.

Stor fisk på nært hold og stille vann betyr lett utstyr

Mange glemmer at de fisker på vanlig ørret, altså en svært sky fisk. Du bør derfor opptre ekstremt varsomt, vade med minst mulig bråk og bruke lett fluesnøre. På dager med mer vind kan du gå opp i vekt på fluesnøre. Velg derfor lett utstyr slik som ei stang med fluesnøre i klasse 4-5, og ei stang med Intermediate i klasse 6-7 (forfatteren bruker selv ei Loop GASS 9’4’’ for #4 snøre og en Orvis T3, 9’ #5 tip-flex for #6 snøre). Det er altså ikke noe i veien for å ta fram ei vanlig ørretstang siden det er ganske små marflo eller krill fluer som skal kastes!

Så store ørreter er absolutt ikke slappe i kaldt vann, og tar gjerne 50-100 meter lange utras. Snella bør derfor holde minimum 100m backing, og helst ha en god brems. Det er også fint om den har sveiv som er senkel å betjene med hansker på, og at hus og brems tåler kulde.

I neste og siste del skal vi se nærmere på fluer og hvordan disse skal fiskes.

Skitt fiske – husk stor nok håv!

Older Entries Newer Entries