Fluer for tidligfiske i nord
Historie og bilder: Alf M. Sollund

Stor sjøørret som vaker tidlig på året
En voksen sjøørret ruller rolig over en krill i et head-and-tail vak. Fiskeren på land strammer opp snøret og plutselig begynner ting å skje i fast-forward med et 150 meters utras. Lang tids fralandsvind har ført til at understrømmer fra dypere vann presser inn mot land. Med i disse understrømmene er det krill. For hver fjære sjø legges mengder av dette krepsdyret igjen i fjæresteinene, og når floa siger inn stiger døde og halvdøde Krill til overflata, som lette byttedyr for vakende fisk. Er du på rett sted når dette vinterfenomenet finner sted, har du gode muligheter for nærkontakt med de største sjøørretene.
I første del av denne artikkelserien introduserte vi tidlig-fisket. I andre del så vi på nødvendig utstyr. I denne siste delen skal vi ta en titt på fluer for tidligfisket etter de største sjøørretene. Siden det er snakk om store ørreter, som gjerne er selektive, bruker vi selvfølgelig her som ellers ”match-the-hatch” prinsippet, gjerne med overdrivelser av karaktertrekk på byttedyr for å trigge treg fisk.

En flueboks dominert av små rosa og hvite fluer
En Krill har noen kjennetegn som bør overdrives; en slank hvit transparent kropp, meget markerte sorte øyne og et svakt rosa skjær. Fargene bør absolutt imiteres i form av hvit eller skarp rosa..
En transparent kropp kan etterlignes på mange ulike måter. Ved hjelp av løs fluffy dubbing i dubbingløkke, med smeltelim og/eller krympeplast (Nopoxy), UV-lim eller epoxy. Selv synes jeg Nopoxy fluene med krympeplast gir bra resulater selv om noen synes de blir vel livløse i vannet. De gir også svært god kastegeneskaper da de har liten luftmotstand og kan derfor kastes på lette liner. De kjente ”Rosa-fluene” fra Tromsø bruker en rosa dubbingblanding over fortynget kropp og fungerer også utmerket.
Krillen svømmer med øyne forover, og øyne bør derfor bindes framme på krok. I kaldt vintervann er den en ganske treg svømmer med få fluktreaksjoner, og flua bør derfor fiskes ganske rolig. Selv bruker jeg meterlange rolig inntrekk og pauser imellom. Mange fiskere bruker kortere rykkvis inntrekk fordi dette kan trigge treg fisk.
Forskjellige krillvariant fluer har vist seg å fungere godt også senere i sesongen, og faktisk så er sjøørreten i mange vassdrag så preget på krill at de også tar slike fluer fisket i elv. Spesielt i Tromsøområdet har disse fluene etter hvert fått legende status.

Marflo er alltid på sjøørret menyen
De fleste store sjøørretene jeg får i håven blir sluppet ut. Men det hender selvsagt at jeg tar med en middagsfisk hjem. Når jeg har kakket en ørret pleier jeg alltid å sjekke maveinnholdet. En ting jeg har lagt merke til er at det alltid er en eller flere marflo i mageinnholdet. Selv på 4kgs tobis-spisende sjøørret på Bornholm (sjekk filmen ”Salt Sjøørret” med Runar Kabbe). I kaldt vann (fra rundt 3-4 grader og kaldere) går stoffskiftet tregere og sjøørreten vil derfor ikke gå i pluss på energi av fiskeføde selv om de er lett tilgjengelige. Derimot vil krepsdyr som krill, tanglopper og marflo gi en bedre forbrenning. Sjøørreten vil derfor velge seg ut krepsdyr føde framfor fisk i kaldt vann nærmest uavhengig av hvor lette byttedyr de er.
Dette betyr selvsagt at flueboksen for tidlig-fisket bør være full av slike imitasjoner. Marflo har derfor en fast plass i min vinter-flueboks, i tillegg til krillimitasjoner. Den er ikke så vanskelig å imitere, og det finnes en rekke bra mønstre. Min versjon har kort hale og underkropp av perlemor flash (trigger), en overkropp av gjennomsiktig ovale plastrib (for eksempel Larvalace), og ”bein” av Antron i dubbingløkke. Denne dubbingløkken binder jeg ned mellom plastribben slik at dubbingen stritter. Selv liker jeg ”beinene” symmetrisk rundt kroppen for at ikke flua skal gå opp-ned, men du kan godt skyve dubbing slik at den havner under krok.

Streamer og andre fluer kan noen ganger trigge fisken
Selv om sjøøreten ikke jakter aktivt på småfisk vil en streamer kunne trigge den til å ta. Litt senere i sesongen kommer det lodde (vårgytende) og annen fisk inn mot land og vil da utgjøre føde for den virkelige store fisken som tidligere har jaget krill langs land. En imitasjon av lodde er derfor ikke dum. Jeg velger å ikke bruke streamere med fortyngning ,slik som f.eks Jiggy og Clouser, på grunn av at de er vanskelige å kaste med lett utstyr. Da velger jeg heller en Surf Candy av Bob Popowitch. En utmerket flue, som jeg binder den Nopoxy variant, dvs med krympeplast i stedet for epoxy hode. Med bruk av syntetiske gjennomsiktige materialer vil den holde på lite vann og dermed være lettkastet selv i litt større versjoner, samtidig som den gir et ganske levende uttrykk i vannet. Min fiskekompis Tommy har også hatt suksess med en variant av hareøre nymfe med litt flash i, og et sparsom hackle.

Tidlig sjøørretfiske – store fisker på land hele tiden?
Sjøørretfisket om vinteren er ofte forbundet med blindfiske, og det å ikke få fisk. Da kan det kanskje være en trøst at det å få en eneste sjøørret på over 4 kg på lett utstyr er verd en hel sesongs fiske. Det går også vandrehistorier om et tosifret antall sjøørreter over 2 kg fordelt på 2-3 fiskere i løpet av to helger. Hvem vet – kanskje tidligfisket vil bli toppsesongen?
Skitt fiske!
Copyright Alf M. Sollund