Hvordan overleve fluefisket etter de største sjøørretene i februar og mars!
Historie og bilder: Alf M. Sollund
Vinterens vakreste eventyr
Sola gnistrer i en fjellside som skapt for å rase nedover på ski. Tommy lar blikket gli langs fjellsiden. Et øyeblikk senere ligger fjellsiden like urørt mens et fluesnøre slynger seg utover sjøen. Vinterens vakreste eventyr er i gang.
I første del introduserte vi tidlig-fisket etter de virkelige store sjøørretene i Nord-Norge. I denne delen skal vi se litt på hvilket utstyr som kreves for dette ekstremfisket. Hemmeligheten med fluefisket i februar, mars og april i Nord-Norge er først og fremst å takle vintervær. Ofte kan fisket være bra under lett pålandsvind, men med kuldegrader blir det som regel et kompromiss mellom å holde ut og få stor fisk. Det gjelder å kle seg virkelig godt, med ull innerst og på hodet, samt bruke noe spesialutstyr for føtter og hender.
Ta vare på føttene
Tommy løfter opp stanga for å rullekaste opp flua og starte et nytt kast. I neste øyeblikk ser han en sølvblank fisk skyte opp fra tangbeltet og ta flua. En sjøørret på 4,2 kg har kommet langs land i ly av tanga, bare 3 meter fra land. Men selv om fisken går kloss i land er det greit å ha vadere for å kunne komme ut i tangbeltet og håve fisken. Noen bruker neopren, men til tross for bedre isolasjon synes Alf, Tommy og flere at pustende vadere er mer behagelige. Trikset er å kunne ha nok tøy innenfor, spesielt på føttene.
I stedet for å kjøpe enda ei ny fluestang anbefaler jeg å anskaffe et par ekstra vadebukser med ekstra store neoprensokker og et par ekstra store vadesko (vadere kan bestilles med separate størrelser for sokker på noen merker). Dette for å få plass til flere lag ull, uten å stoppe blodomløpet i tærne. Forfatteren bruker selv nr 43-44 i vanlige sko, og går med vadesko i str 11-12 sommer, og 12-13 for vinter. Det kan virke som luksus å ha to par vadere, men tidligsesongen i Nord-Norge kan strekke seg fra februar i sjøen til mai-juni mellom isflak i ferskvann, så dette er en god investering som vil bety forskjellen mellom å kunne nyte fisket, eller oppleve neglesprett på tærne.
Kjøp vadesko med moderne gummisåler, disse gir overlegent grep på stein i fjæra. Inni vaderne skal det være ull longs, ull bukser og gjerne et par fleece bukser. På føttene skal det være ull innerst, ull som mellom lag og tykk ull ytterst. Alternativt tynne ullsokker innerst og tykke tovede ullfilt sokker utenpå.
Småfingrene er utsatte
Det vanskeligste er allikevel å ta vare på hendene, spesielt i vind kombinert med minus grader. Staffan anbefaler gummi oppvaskhansker med tynne ull hansker inni. Noen bruker bare ull hansker, alternativt med avklippede fingre, Disse kan duge, men noe av det beste har vist seg å være Sealskin hansker som er pustende, vindtette og vanntette. De er tynne og følsomme nok til fluekasting, og gir samtidig brukbar isolasjon. Et tips er også å stikke hanskene innenfor jakke åpningen inn mot brystet for å varme de når du tar de av ved fluebytter og lignende. Å måtte varme opp kalde hansker tapper mye varme.
Blir det skikkelig kaldt bruker forfatteren forsvarets votter med pekefinger kombinert med ull handske på kastehånd. Pekefinger gir snørekontroll, og ved å impregnere pekefinger delen med snøreglidemiddel blir den mer vanntett og man får også smurt snøre ved inntrekk.
Fiske uten linekurv er bare tull
For noen få år siden ble man sett litt rart på om man brukte plastbaljen. Nå framstår man som en skikkelig old-timer eller nybegynner om man går uten snørekurv. Fordelene med snørekurv er mange. Den gir mindre vaser, lengre kast, mindre snøreslitasje og gjør at du kan bevege deg raskt langs land mot vakende fisk uten å måtte snelle inn. Både Orvis og Linekurv.dk lager bra saker med innvendige koner som snøreførere.
Når du starter fisket bør du ta deg tid til å gjøre klar fortom og snøre og fjerne minne. Trekk ut fortomen før du trer den gjennom stangringene, og fjern minne ved å trå midt på den og dra jevnt opp fra begge sider. Før du begynner å kaste bør du trekke ut en passe snørelengde av snellen, så dra den opp i snørekurv samtidig som du strekker lina for å ta bort minne. Ta gjerne en titt på hvordan Runar Kabbe konsekvent gjør dette i den utmerkede filmen ”Salt Sjøørret På Flue”. Husk at de første kastene på et sted er de viktigste, og det blir for dumt å bruke de på å fjerne snørefloker.
Stor fisk på nært hold og stille vann betyr lett utstyr
Mange glemmer at de fisker på vanlig ørret, altså en svært sky fisk. Du bør derfor opptre ekstremt varsomt, vade med minst mulig bråk og bruke lett fluesnøre. På dager med mer vind kan du gå opp i vekt på fluesnøre. Velg derfor lett utstyr slik som ei stang med fluesnøre i klasse 4-5, og ei stang med Intermediate i klasse 6-7 (forfatteren bruker selv ei Loop GASS 9’4’’ for #4 snøre og en Orvis T3, 9’ #5 tip-flex for #6 snøre). Det er altså ikke noe i veien for å ta fram ei vanlig ørretstang siden det er ganske små marflo eller krill fluer som skal kastes!
Så store ørreter er absolutt ikke slappe i kaldt vann, og tar gjerne 50-100 meter lange utras. Snella bør derfor holde minimum 100m backing, og helst ha en god brems. Det er også fint om den har sveiv som er senkel å betjene med hansker på, og at hus og brems tåler kulde.
I neste og siste del skal vi se nærmere på fluer og hvordan disse skal fiskes.
Skitt fiske – husk stor nok håv!
Copyright Alf M. Sollund
Krill Bill:
Krill Bill funker best med rolige lange intrekk samt litt “hand twist” nå og da. Bruk et slow intermediate eller flytesnøre i AFTM 4-6. Jeg foretrekker lett utstyr og 12-18 fots fortommer ettersom jeg skremmer mindre fisk på denne måten. Lange kast er sjelden en nødvendighet, presentasjon og strekk på fortom er nøkkelen. Vær også forsiktig med vadingen, kan du holde deg på land så gjør du det!
Bildet er tatt i Hemmeligfjord, en kald morgen i mars. Fisken patruljerte et område preget av det som på fagspråket kalles leopardbunn – flekkvis sand, stein og tang. Det er ikke mer enn 1,5 meter dypt her, og fisken gikk høyt i vannet, slik sjøørret ofte gjør. Når den passerer lyse områder er den lett å få øye på.
i vintermånedene hvor det for alvor begynner å lysne, altså februar og mars. Det er allikevel ikke alle steder en kan oppleve slikt fiske. Det lønner seg å sjekke grunner nær dypere vann der du tror Krill kan trekke inn eller bli ført inn av havstrømmer. Det skader heller ikke med ferskvanns tilsig i nærheten Dersom du har mistanke om slike steder er det enkelt å sjekke dette, bare vad ut til knærne og ta deg tid å se ned i vannet. Du skal etter kort tid se ørsmå krepsdyr og /eller krill eller andre rekelignende byttedyr. Vannet skal se ut som en mellomting av gin og fiskesuppe. Jo nærmere fiskesuppe jo bedre.