Forleden dag måtte jeg bare rive meg løs fra eksamenslesinga, hive vaderne i bilen og ta en kjapp tur til Hemmeligelva. Tidlig på sesongen og midt i uka regnet jeg med å ha plassen for meg selv. Jeg nynna på “All by Myself” med Celine Dion mens jeg rusla ned mot elva, men utelot “don`t” i refrenget. Etter tredje “I wanne be…all by myself” stilnet stemmen min. Det stod faen meg en fyr og fiska, midt i Hemmeligelva. Han virka glad og fornøyd, og kroka til og med en halvkilosørret på direkten. Jeg gikk ned til bredden for å sjekke hva det var for en fyr, og ble ikke mer happy da jeg oppdaget at han var fra Narvik. Min hjemby Harstad har vært i en mer eller mindre vennskapelig nabofeide med Narvik i uminnelige tider. De lærde strides om hvorfor, men enes om at man skal trå varsomt rundt folk fra feil side av Ofotfjorden.
Det ble naturligvis litt klam stemning i starten, men etter at vi ble enige om at det er helt greit å kalle flyplassen for Evenes i stedet for Harstad Lufthavn eller Narvik Lufthavn, gikk det bedre. Vi gav begge faen i HIL og Mjølner også, viste det seg, og da det plutselig vaket like utenfor sivkanten var alle gamle nabofeider blåst vekk.
Jeg bød på en fredsfisketursigg og Narvikværingen viste seg som en storsinnet fyr og sa “bare kast på den du”. Etter det ble vi gode venner og presenterte oss. Narvikværingen viste å være Håvard Stubø fra Jazz and Flyfishing. De som har fulgt med på bloggen deres har sikkert fått med seg at Håvard nettopp har fiska sammen med selveste Lars Lenth. Og nå var det altså min tur. En slags nær-Lenth-opplevelse. Jeg fikk selvsagt nerver og blåste den sporadisk vakende ørreten med et overivrig vårkast.
Nok en gang demonstrerte Håvard at han er en kjernekar, ved å si “det var uflaks, men slapp av, du skal få sjansen igjen. Det står flere fisker og vaker lenger opp i elva”. Så vi fiska i lag ut over kvelden, og hadde det knall. Håvard viste seg å være en skikkelig dreven fluefisker, og var hele tiden i kontakt med fisk. I starten var aktiviteten på fisken sparsom, men da kvelden og kulda kom ble fisken mer aktiv. Ørreten formerlig gasset seg i fjærmyggpupper, og etter hvert lurte vi flere fine fisker hver.
Moralen med denne lille historien, som (nesten) er fra virkeligheten, er at steretypier og fremmedfrykt er noe forbanna tull, Celine Dion suger, og myggklekking kan være herlig.
Enkelte drømmer må kunne regnes som sikre symptomer på seriøs fluefiskeabstinens. For min egen del dukker fluefiskerelaterte drømmer opp ganske hyppig nå på seinvinteren. En drøm jeg hadde forleden natt var ganske far out. Drømmen innebar et dilemma, men en underlagt trussel om grov vold.
I drømmen ble jeg truet med pistol av maskerte menn, som forlangte at jeg valgte ut 5 fluer fra boksene mine. Disse fem fluene var de eneste jeg fikk lov til å fiske ørret med i sommer. Resten skulle de ta fra meg. Valget mitt omfattet ikke bare selve mønsteret, men også krokstørrelsen på flua! Hvis jeg nektet ville jeg bli skutt i kneskålene. Gjennom vaderne! Selv i drømme syntes jeg situasjonen var helt absurd. Ødelagte bein, og lekke vadere.. Jeg forsøkte å snakke fornuft, men de forbannede folkene bare lo. Hvem de var sa drømmen ikke noe om. Jeg holder en knapp på en militant utbrytergruppe fra Norsk Meite Union.
Noen vil sikkert hevde at jeg burde snakke med fagfolk innen helsefag om slike drømmer. Dem om det. Jeg har heller valgt å tenke over hvilke fluer jeg ville plukket ut, og hvorfor. Tross alt snør det ute, og alternativet er å gå ut og måke. Her er mine fem.
Kulehode og PT
Først ut er to nymfer. Nymfer er ikke like kule som tørrfluer. Sånn er det bare. Men en hel sesong med kun tørrfluer ville gitt meg vesentlig færre fisk, og i tillegg ville mitt ørretfiske miste en viktig dimensjon. Blandt annet er tørrfluefiske mye lettere enn mange nymfe teknikker. Og det skal ikke være for enkelt.
Jeg har valgt en ganske traust og enkel olivenfarget nymfe med gullhode i tungsten, i størrelse 12. Ved å variere presentasjonen kan den imitere veldig mye forskjellig, og er dermed en schlager gjennom hele sesongen. Jeg bruker jeg den ofte som ankernymfe i en nymferigg med to fluer. Den er tung og drar enkelt med seg den andre nymfa, en ufortynget Pheasant Tail str 14, ned til fisk som står nær bunnen. PT`en kan også henge som opphenger under en tørrflue. Den imiterer døgnfluenymfer, men kan nok også tas for mye annet smågodt. I fjor fikk jeg både min største røye og (norske) ørret på denne flua. Da ble den servert for fisk som sto og tok drivende nymfer like under overflata.
SC, Parachute og Mosquito Megadeath
Selv om nymfene er effektive velger jeg 60% tørrfluer i førstefemmern. Til venstre en Streaking Caddis str 10 (i lurvete utgave etter flere møter med ørretkjeft). Kanskje høgfjellsflue nr 1? Den skal opprinnelig imitere en stor vårflue. Selv om det ikke klekker er dette en flue som lurer fisk opp til overflata. På Kola er det den flua som har gitt meg desidert mest fisk. En fantastisk fiskefinner. Enkelte vil hevde at andre vårfluemønstre er like god eller til og med bedre. Jeg kan kanskje være med på det første.. Jeg foretrekker SC fordi den er enkel å binde, relativt solid, flyter godt, fisker bra både dead drift og på inntrekk, og har et muddlerhode som skaper turbulens og støy i vannet. Den kan til og med fiskes som en streamer om det skulle bli stygt vær og matmangel.
Den neste er en helt vanlig døgnflueimitasjon med fallskjerm hackle, str 13. Kanskje er dette “det svakeste ledd” blandt mine fem. Hvis man måler effektivitet, vel og merke. Men fluefiske er mye basert på følelser, og jeg ville følt et stort savn uten en døgnis imitasjon i boksen. Tross alt er døgnfluene et av sommerens vakreste fenomener. I min normale døgnflueboks finner man også en del klekkere som kunne vært kjekke å ha. Jeg er også glad i Adams, og andre mønstere med tradisjonelt bundet hackle. Men mr.Parachute er stabil og fin i lufta, tvinner sjelden fortomen og lander nesten alltid rett. Og jeg tror fisken kan ta den for en klekker i tillegg til en dun.
Sist ut av de fem er en myggimitasjon. Nærmere bestemt en Mosquito Megadeath, str 17. En flue jeg “oppfant” for mange år siden. Det viste seg at det allerede fantes flere, omtrent identiske fluer fra før.
Navnet stammer fra et myggmiddel brukt av Robert Gustavsons karakter Bertil. (Se de to siste minuttene av filmen ovenfor). I likhet med myggmiddelet er også flua effektiv. CdC hacklet gir et fint avtrykk, og jeg tipper den går for å være en klekkende mygg. Fuktes flua slik at den drukner kan den også fiskes som en myggpuppe. Man MÅ ha en myggimitasjon i boksen hvis man skal fiske med flue i Norge. I hvertfall hvis man vil være med vår, høst og på kveldstid gjennom hele sommeren. Valgets kval her var størrelsen. Jeg bruker mest mygg fra str 14 til 18, med innslag av mindre fluer. Å velge str 17 (tmc 102y leveres i oddetall) er kanskje ikke optimalt. Men det er hovedsaklig de forbanna militante gærningene i NMU sin skyld! Jeg er tross alt tvunget til å ta et valg..
Det er svært mange fluer jeg savner allerede. Først og fremst den herlige flua F-Fly. Mer om den en annen gang.
Her er forrige ukes bilde! Ja, det er i seneste laget, og ja, det er min feil. Det har skjedd så mye i det siste at jeg knapt har hatt tid til å tenke på å fiske! Sånn kan man ikke ha det. Så nå har jeg tatt timeout fra jobb, studier og andre uviktige aktiviteter. Her er ukas bilde.
Bildet er tatt i Barduelva, nærmere bestemt den øvre delen som lokalfolk kaller Østerdalselva. Sånn ser det ut store deler av sommeren. Om kvelden og natta pleier nemlig Statkraft å redusere utslippet av vann fra tunnelutslaget ved Straumsmo, til et absolut minimum. For når vi og resten av Europa skrur av lyset og tar kveld, så er det ikke like stort marked for elektrisitet.
Det kommer ikke frem av bildet, men vannet står omtrent helt stille. De tørrlagte grusbankene har før i tida vært biotop for vårfluer og annet snadder for fisken. De har strøket med for lenge siden. Det som var en god fiskeplass for 5 år siden er sjelden verdt turen lengre.
Vi oppfordrer alle med et minimum av interesse for natur og friluftsliv til å melde seg inn i foreningen Barduelvas Venner, for å støtte kampen for å redde elva. Hovedmedlemmer betaler 100kr i året. Det er gratis å stå som støttemedlem. Innmelding her. Der finner man masse informasjon om situasjonen i elva, og arbeidet med å få til et nytt regelverk for regulantene.
Våren nærmer seg, det er ikke lenge før vi står i råkene og fisker med mygg i enden av fortommen. Her er en film som ble til tidlig i juni 2005. Fiskekompis Terje og jeg fikk oppleve en fantastisk myggklekking midt på natta, fisk ble det også…
Ukas bilde er hentet fra Hemmeligelva en gang i slutten av mai for noen år siden. Erlend hover en av de vanskeligste fiskene jeg har fisket på. Det klekket fjærmygg i enorme mengder krok 24-28, og etter 3 timers intens fiske klarte jeg og lure en flott røye på ca 1,5 kg på en myggpuppe str 24.
Fjærmyggfisket kan være utrolig vanskelig men når man lykkes kan det måles med OL gull på femmila, garantert!!
Vi har ambisjoner om å lage et anstendig bildegalleri etterhvert. Foreløpig har vi bare lagt ut et mindre utvalg turbilder fra tidsrommet 2006 til 2009. Du finner en link i menyen til høyre, eller her. Flere av bildene er tatt på Kola, i elvene Kharlovka og Østre Litza. Andre bilder stammer fra Hemmeligvann og Hemmeligelv. Hemmeligvann og Hemmeligelv ligger i Norge. Eller var det Sverige?
Januar er tida for å drømme seg bort, mens man venter på vår. Vi håper at bildene kan være til hjelp.
Velkommen til Erlend og Tommys nettsted for selvpromotering og fiskeskrøner. Her vil du finne relativt statisk info om aktiviteter som kastekurs og fiskeguiding. I tillegg blir det heftig interaktivitet og dynamikk, i form av at vi regelmessig legger ut artikler om fluefiske, rapporter fra turer, bilder av store og små fisker, filmklipp samt tankespinn rundt emnet fluefiske. Hvis vi finner en anstendig wordpress plugin for iPhone, og ikke minst at vi får det til å funke, så blir det dæven døtte meg live rapporter direkte fra Hemmeligelv også!
Jeg ser for meg at det kan bli noe slikt som dette:
13.55 via iPhone: ”Ankommet elva. Det er vindstille, men det klekker ikke. Helvete!”
15.21 vie iPhone: ”Det har begynt å blåse. Kanopadler med sluk og godt humør observert.”
Slike ting… Bare det kan bli vår snart!
Som en ekstra bonus blir det bilder, film og kanskje dukker det opp en gjesteskribent eller to. Med andre ord en hel haug med argumenter for å besøke oss med gjevne mellomrom. Så legg oss til blandt dine favoritter nuh!
Utras.net, det var da et merkelig domenenavn, tenker du kanskje? Navnevalget er tuftet på følgende grunnlag:
De 43 første og beste domenenavnene var allerede opptatt.
En hver fluefisker med et minimum av fartstid langs elv og vann assosierer ordet utras med noe positivt. Utras ledsaget ganske ofte av rop og skrik. Under et skikkelig utras har selv garvede fluefiskere høylytt påstått at ”dette er bedre enn sex”
Dette nettstedet skal aldri bli bedre enn sex. Det skal heller ikke handle om sex, i alle fall ikke i særlig stor grad. Bare når vi ønsker å øke treffprosenten, eller når det er relevant for fluefiskere. Et eksempel på det siste er at vi anbefaler deg å legge stengene dine under senga. Det vil forbedre haill faktoren din vesentlig, noe du vil sette pris på når sesongen kommer og stengene skal tas i bruk. Det forutsetter selvsagt at du deler seng med noen, og at dere har sex av og til. Et tips kan være å gjemme stengene under senga uten at vedkommende sengepartner oppdager det. Enkelte, spesielt jenter som ikke fisker, synes sånt er rart.
Jeg beklager avsporingen, og tar en oppsummering til slutt: Utras.net skal hovedsaklig handle om fluefiske.
02. Februar 2006 dro vi til New Zealand. I fem uker putra vi fra elv til elv, i en gammel Toyota Landcruiser. Vår fremtidige fastlege Trond Hellefosmo var med de tre første ukene av turen. Han fungerte som navigatør, solavleder og salatsjef. Vi tok med oss et DV-kamera og kom hjem med fire timer ustø film. Her er noen klipp fra turen.
Det ble naturligvis litt klam stemning i starten, men etter at vi ble enige om at det er helt greit å kalle flyplassen for Evenes i stedet for Harstad Lufthavn eller Narvik Lufthavn, gikk det bedre. Vi gav begge faen i HIL og Mjølner også, viste det seg, og da det plutselig vaket like utenfor sivkanten var alle gamle nabofeider blåst vekk.
Nok en gang demonstrerte Håvard at han er en kjernekar, ved å si “det var uflaks, men slapp av, du skal få sjansen igjen. Det står flere fisker og vaker lenger opp i elva”. Så vi fiska i lag ut over kvelden, og hadde det knall. Håvard viste seg å være en skikkelig dreven fluefisker, og var hele tiden i kontakt med fisk. I starten var aktiviteten på fisken sparsom, men da kvelden og kulda kom ble fisken mer aktiv. Ørreten formerlig gasset seg i fjærmyggpupper, og etter hvert lurte vi flere fine fisker hver.
