Noe føkkings uhørt skjedde for ei stund siden. Det har tatt tid å bearbeide sjokket. Jeg har ikke vært meg selv. Det har vært vanskelig å snakke om det. Å skrive om det har vært utenkelig. En tilstand av vantro. Stadig tar jeg meg selv i å stirre drømmende ut vinduet. Av og til reiser hårene seg på armene, tilsynelatende uten grunn. Så kjenner jeg bare at et glis presser seg frem i ansiktet mitt.
Hva i alle dager er det som har skjedd, tenker du kanskje nå. Jo, det skal jeg pinadø fortelle! For meg har det vært en etablert vane å starte brunørretsesongen med en kul liten hektospinne. Av og til har årets første i ferskvann pusha 250 grams grensa. Det er viktig å starte pent vet du. Jeg har nemlig noen tusenbrødrevassdrag lett tilgjengelig, der isen går tidlig. Vel, våren i år har vært treig og rar. Isen på Tøysevann ligger fortsatt. Jeg måtte derfor oppsøke et lurevann jeg aldri har besøkt før.
Og for å gjøre en usammenhengende historie litt kortere; Årets første brunørret i ferskvann veide rett og slett 2 kilo blank. Tokilosgrensa. Ikke mer, ikke mindre. På nymfe. Men hvem bryr seg?! 2kg!!
Jeg beklager at teksten i denne posten kanskje fremstår som sær, kaotisk og usammenhengende, men jeg har starta sesongen med en ørret på 2kg. Det er sykt. Det er vilt. Og det er litt skremmende. For hva skjer etter en sånn start? Går man opp eller ned? Finnes det en slags kosmisk rettferdighet så ender dette med slitte fortommer, bom på utallige tilslag og gjedde på streamer.
Tromsø 28.04.10. I tre uker har vi trodd at våren endelig hadde kommet. Sjøørreten hadde begynt å vake hyppig. Sola fungerte plutselig til mer enn bare å gi lys i et par timer om dagen. En og annen råk hadde dukket opp i innosene på de lavereliggende vannene. Et varsel om at fjærmyggfisket kunne begynne anytime soon. Flueboksene ble derfor omorganisert for tredje gang i år, og fortomsmaterialet fra i fjor ble byttet ut med ferskvare. Ting var på gang. Smilet satt løst. Stemninga var lun.
Og hva skjer så? Joda, Kong Vinter, Dronning Sludd og Prins Kuling kommer tilbake med hornmusikk og drilltropp! Tempen har droppa ned på minus og snøen har lava ned i to laaange dager. Vinden har laget så store fokkskavler at man må ha søkestang for å finne huset. Da jeg omsider kom meg ut av snøhula i dag tidlig tok det meg 70 minutter på å komme meg fra Tromsdalen til Universitetet. Bussen var nemlig i sommermodus og hadde stua kjettingene innerst i boden. Snø, kollisjoner, snø, vind, kulde, bussbytte, 22 grader i Paris, enda mere snø i Nordens Paris og i det hele tatt en jævlig dårlig start på dagen!
Heldigvis kan man låse seg inne i heimen på en sånn dag. Rulle ned gardinene og fortrenge faenskapen ved hjelp av enkle hjelpemidler. Fluebinding funker i februar, men på en dag som dette er det bare å glemme. Jeg tyr til nettet for å komme i stemning. Her er fire substitutter som funker på årets ekleste dag.
1. Har du hørt om nordmannen, svensken og de to finnene som reiste rundt i Skandinavia? Der vekslet de mellom å spille jazzkonserter og fiske med flue. Dette er ikke nok en svenskevits. Erfarne tastaturfiskere har sikkert fått med seg omtalen til bandprosjektet Jazz&Flyfishing for lenge siden. Forhåpentligvis får vi se de på tv en gang. I mellomtida er det verdt å jazze opp stemninga med et besøk på siden deres. Karene har nettopp skaffet seg kamerautstyr, og de legger ut poster på en forbilledlig måte. I tillegg har de nylig vært i studio, og du finner smakebiter på bloggen deres. At nordmannen er Narvikværing topper det hele. Her er en teaser.
2. Til sommeren har jeg gleden av å reise til Kola med karene bak Tisleia.net. (Tommy skal være hjemme og dorge småsei). Der blogger de om fluefiske generelt og elva Tisleia spesielt. Tisleia ser forøvrig ut som ei snasen ørretelv, men jeg foretrekker selvsagt Hemmeligelva fortsatt. Også denne gjengen tar med kamerautstyr på tur. Sjekk ut filmklippene deres. De har også ambisjoner om en lengre film med mye snadder, noe denne teaseren vitner om.
3. Nok filmklipp. Ta deg en pjolter, eller eventuelt en bolle, og les denne turrapporten fra gjengen bak Ribweb.org. De har vært i Montana, og opplevd både vakfest og russefering. Selv om det snør enda litt mer, så fikk denne meg i veldig godt humør.
4. Sist, men slettes ikke minst, så har det dukka opp en fluefiskeblogg skrevet av en……..hold dere fast…….jente! Oda har bestemt seg for å bli fluefisker, noe alle oppegående mennesker selvsagt burde gjøre. Så lenge de holder seg unna Hemmeligvann, så klart. Og vi får gleden av å følge med på veien til målet gjennom bloggen hennes på fluefiske.net. Jeg ser frem til fortsettelsen.
I og med at skaresnøen kommer til å kunne bære en hest helt frem til St.Hans, så er verden fortsatt en jammerdal. Men litt mer underholdende har den blitt.
PS. Utras har opprettet en egen side på Facebook. Hvis du vil ha melding om oppdateringer på bloggen, så trykk på “Like”. Legg gjerne igjen en kommentar, hilsen eller støtteerklæring til oss som er rammet av snøstormen.
Vi legger ned “Ukas bilde”! Kategorien har gitt oss en slags tvangstrøyefeeling en stund, så vi har bestemt oss for å droppe hele greia. Det betyr ikke at vi vil publisere færre bilder, eller redusere antall poster. Snarere tvert i mot. Vi ønsker rett og slett å gi oss selv litt mer frihet. Kanskje endrer vi til “Månedens bilde”. Kanskje finner vi på noe helt annet. Det er bare å følge med.
Forleden dag var jeg, Tommy og Magnus ute og testet et par stenger. Det ble et lite opphold i sluddbygene som har hengt over Tromsø i det siste. Sola kom frem, og livet smilte. Det var rett og slett fantastisk deilig å bare kaste litt. Både med en spennende tohånds på 12 fot, og et par småsexy enhåndsstenger. Her er en liten bildekavalkade.
Ps. Sola skinte som sagt. Bildene ser kalde ut fordi jeg fant et filter i Adobe Lightroom, som jeg likte…
Enkelte drømmer må kunne regnes som sikre symptomer på seriøs fluefiskeabstinens. For min egen del dukker fluefiskerelaterte drømmer opp ganske hyppig nå på seinvinteren. En drøm jeg hadde forleden natt var ganske far out. Drømmen innebar et dilemma, men en underlagt trussel om grov vold.
I drømmen ble jeg truet med pistol av maskerte menn, som forlangte at jeg valgte ut 5 fluer fra boksene mine. Disse fem fluene var de eneste jeg fikk lov til å fiske ørret med i sommer. Resten skulle de ta fra meg. Valget mitt omfattet ikke bare selve mønsteret, men også krokstørrelsen på flua! Hvis jeg nektet ville jeg bli skutt i kneskålene. Gjennom vaderne! Selv i drømme syntes jeg situasjonen var helt absurd. Ødelagte bein, og lekke vadere.. Jeg forsøkte å snakke fornuft, men de forbannede folkene bare lo. Hvem de var sa drømmen ikke noe om. Jeg holder en knapp på en militant utbrytergruppe fra Norsk Meite Union.
Noen vil sikkert hevde at jeg burde snakke med fagfolk innen helsefag om slike drømmer. Dem om det. Jeg har heller valgt å tenke over hvilke fluer jeg ville plukket ut, og hvorfor. Tross alt snør det ute, og alternativet er å gå ut og måke. Her er mine fem.
Kulehode og PT
Først ut er to nymfer. Nymfer er ikke like kule som tørrfluer. Sånn er det bare. Men en hel sesong med kun tørrfluer ville gitt meg vesentlig færre fisk, og i tillegg ville mitt ørretfiske miste en viktig dimensjon. Blandt annet er tørrfluefiske mye lettere enn mange nymfe teknikker. Og det skal ikke være for enkelt.
Jeg har valgt en ganske traust og enkel olivenfarget nymfe med gullhode i tungsten, i størrelse 12. Ved å variere presentasjonen kan den imitere veldig mye forskjellig, og er dermed en schlager gjennom hele sesongen. Jeg bruker jeg den ofte som ankernymfe i en nymferigg med to fluer. Den er tung og drar enkelt med seg den andre nymfa, en ufortynget Pheasant Tail str 14, ned til fisk som står nær bunnen. PT`en kan også henge som opphenger under en tørrflue. Den imiterer døgnfluenymfer, men kan nok også tas for mye annet smågodt. I fjor fikk jeg både min største røye og (norske) ørret på denne flua. Da ble den servert for fisk som sto og tok drivende nymfer like under overflata.
SC, Parachute og Mosquito Megadeath
Selv om nymfene er effektive velger jeg 60% tørrfluer i førstefemmern. Til venstre en Streaking Caddis str 10 (i lurvete utgave etter flere møter med ørretkjeft). Kanskje høgfjellsflue nr 1? Den skal opprinnelig imitere en stor vårflue. Selv om det ikke klekker er dette en flue som lurer fisk opp til overflata. På Kola er det den flua som har gitt meg desidert mest fisk. En fantastisk fiskefinner. Enkelte vil hevde at andre vårfluemønstre er like god eller til og med bedre. Jeg kan kanskje være med på det første.. Jeg foretrekker SC fordi den er enkel å binde, relativt solid, flyter godt, fisker bra både dead drift og på inntrekk, og har et muddlerhode som skaper turbulens og støy i vannet. Den kan til og med fiskes som en streamer om det skulle bli stygt vær og matmangel.
Den neste er en helt vanlig døgnflueimitasjon med fallskjerm hackle, str 13. Kanskje er dette “det svakeste ledd” blandt mine fem. Hvis man måler effektivitet, vel og merke. Men fluefiske er mye basert på følelser, og jeg ville følt et stort savn uten en døgnis imitasjon i boksen. Tross alt er døgnfluene et av sommerens vakreste fenomener. I min normale døgnflueboks finner man også en del klekkere som kunne vært kjekke å ha. Jeg er også glad i Adams, og andre mønstere med tradisjonelt bundet hackle. Men mr.Parachute er stabil og fin i lufta, tvinner sjelden fortomen og lander nesten alltid rett. Og jeg tror fisken kan ta den for en klekker i tillegg til en dun.
Sist ut av de fem er en myggimitasjon. Nærmere bestemt en Mosquito Megadeath, str 17. En flue jeg “oppfant” for mange år siden. Det viste seg at det allerede fantes flere, omtrent identiske fluer fra før.
Navnet stammer fra et myggmiddel brukt av Robert Gustavsons karakter Bertil. (Se de to siste minuttene av filmen ovenfor). I likhet med myggmiddelet er også flua effektiv. CdC hacklet gir et fint avtrykk, og jeg tipper den går for å være en klekkende mygg. Fuktes flua slik at den drukner kan den også fiskes som en myggpuppe. Man MÅ ha en myggimitasjon i boksen hvis man skal fiske med flue i Norge. I hvertfall hvis man vil være med vår, høst og på kveldstid gjennom hele sommeren. Valgets kval her var størrelsen. Jeg bruker mest mygg fra str 14 til 18, med innslag av mindre fluer. Å velge str 17 (tmc 102y leveres i oddetall) er kanskje ikke optimalt. Men det er hovedsaklig de forbanna militante gærningene i NMU sin skyld! Jeg er tross alt tvunget til å ta et valg..
Det er svært mange fluer jeg savner allerede. Først og fremst den herlige flua F-Fly. Mer om den en annen gang.
Jada, jeg er snellegal! Sneller er det kuleste av utstyr til fluefisket, og jeg har etterhvert skaffet meg en anstendig samling. Snellene er kort og godt juvelene til en utstyrsgal fluefiskeboms!
Det toppet seg noen dager før jul da jeg kjøpte meg snella med stor S. En Ari `t Hart Trilogy, den kuleste snella jeg noen gang har sett. Ari en kongen blant de moderne snellemakerne de siste 30-40 årene. Han har laget fantstiske sneller i mange år nå, og produksjonen foregår fortsatt i Nederland. Problemet er at de fleste snellene hans er ganske så kostbare, derfor har jeg bare siklet og lest om snellene hans i mange år nå, men endelig fikk jeg meg et eksemplar. Snella ble selfølgelig levert i en nydelig treboks som sikkert trakk opp prisen på snella men en del tusenlapper. Nummerert var den også, som seg hør og bør med ekslusive greier:). Men snellefutereal manglet, så jeg mistenker at de fleste slenger snellene opp på peisen i stua. Den skjebnen skal ikke ramme min snelle. Den skal det fiskes med, uten tvil!
Snella blir levert med tre forskjellige spoler som kan brukes på det samme snellehuset. Selv vil jeg nok bruke #5/6 spolen mest, på bambusen etter laksen og ørreten. Snella har en fantastisk herlig knarr som skal få kjørt seg sesongen 2010!
Dette finnes mange forskjellige Ari sneller på nettet, så skulle du lure på noe så bare send meg en mail. Ari kommer men et par nye serier nå til våren og jeg venter i spenning…
Vi har ambisjoner om å lage et anstendig bildegalleri etterhvert. Foreløpig har vi bare lagt ut et mindre utvalg turbilder fra tidsrommet 2006 til 2009. Du finner en link i menyen til høyre, eller her. Flere av bildene er tatt på Kola, i elvene Kharlovka og Østre Litza. Andre bilder stammer fra Hemmeligvann og Hemmeligelv. Hemmeligvann og Hemmeligelv ligger i Norge. Eller var det Sverige?
Januar er tida for å drømme seg bort, mens man venter på vår. Vi håper at bildene kan være til hjelp.
Velkommen til Erlend og Tommys nettsted for selvpromotering og fiskeskrøner. Her vil du finne relativt statisk info om aktiviteter som kastekurs og fiskeguiding. I tillegg blir det heftig interaktivitet og dynamikk, i form av at vi regelmessig legger ut artikler om fluefiske, rapporter fra turer, bilder av store og små fisker, filmklipp samt tankespinn rundt emnet fluefiske. Hvis vi finner en anstendig wordpress plugin for iPhone, og ikke minst at vi får det til å funke, så blir det dæven døtte meg live rapporter direkte fra Hemmeligelv også!
Jeg ser for meg at det kan bli noe slikt som dette:
13.55 via iPhone: ”Ankommet elva. Det er vindstille, men det klekker ikke. Helvete!”
15.21 vie iPhone: ”Det har begynt å blåse. Kanopadler med sluk og godt humør observert.”
Slike ting… Bare det kan bli vår snart!
Som en ekstra bonus blir det bilder, film og kanskje dukker det opp en gjesteskribent eller to. Med andre ord en hel haug med argumenter for å besøke oss med gjevne mellomrom. Så legg oss til blandt dine favoritter nuh!
Utras.net, det var da et merkelig domenenavn, tenker du kanskje? Navnevalget er tuftet på følgende grunnlag:
De 43 første og beste domenenavnene var allerede opptatt.
En hver fluefisker med et minimum av fartstid langs elv og vann assosierer ordet utras med noe positivt. Utras ledsaget ganske ofte av rop og skrik. Under et skikkelig utras har selv garvede fluefiskere høylytt påstått at ”dette er bedre enn sex”
Dette nettstedet skal aldri bli bedre enn sex. Det skal heller ikke handle om sex, i alle fall ikke i særlig stor grad. Bare når vi ønsker å øke treffprosenten, eller når det er relevant for fluefiskere. Et eksempel på det siste er at vi anbefaler deg å legge stengene dine under senga. Det vil forbedre haill faktoren din vesentlig, noe du vil sette pris på når sesongen kommer og stengene skal tas i bruk. Det forutsetter selvsagt at du deler seng med noen, og at dere har sex av og til. Et tips kan være å gjemme stengene under senga uten at vedkommende sengepartner oppdager det. Enkelte, spesielt jenter som ikke fisker, synes sånt er rart.
Jeg beklager avsporingen, og tar en oppsummering til slutt: Utras.net skal hovedsaklig handle om fluefiske.
Og for å gjøre en usammenhengende historie litt kortere; Årets første brunørret i ferskvann veide rett og slett 2 kilo blank. Tokilosgrensa. Ikke mer, ikke mindre. På nymfe. Men hvem bryr seg?! 2kg!!
