Her kommer en ny kategori, som vil handle om næringsinntak på tur. Mat må man jo ha. Dessverre kommer sulten på værst tenkelig tidspunkt. Så vær i forkant! Unngå å få føling akkurat når du har funnet en diger ørret som vaker steady. Da vil du knyte på en snasen klekker og servere den i gapet på den.
Vår prioritet på fisketur er, ja du gjettet riktig, å fiske. Denne capsen representerer derfor en total skivebom å vår verden! Det skal stå “Fish, fish, eat, fish, et kast til, sleep, eat and fish some more”. Denne kategorien vil derfor ikke bugne over med omfattende oppskrifter for hobbygourmeter. Dere kan heller lese boka til Lars Barmen. Han fisker antakelig med dupp og mark, og har følgelig god tid.
Første tips for fiskeren som vil fiske først og spise etterpå, er selve grunnpakken i vårt fisketurkosthold:
Valgfritt brød fra dagligvarebutikken. NB. Dra til en butikk som har brødskjære maskin, så slipper du å kaste bort tid på å skjære skiver ved vannkanten. Unngå det færdigskjærte “brødet” fra Paagen, som holder seg like lite ferskt over to uker. Her ser dere en vinner, et saftig solsikkebrød fra Rema. Skivene marineres i et solid lag baconost, eller lignende tubeprodukt. Jordbærsyltetøy på flaske kan også benyttes for variasjon. Nytes med valgfri drikke. I dette tilfellet en duggfrisk Urquell pilsner.
Man blir passe mett og klar for elva på 10 minutter, inkludert selve spisinga. Her er det heller ikke behov for bestikk. Ergo nada oppvask.
Det er det ei stund siden det dukket opp en post på Utras. Vi er ikke døde. Det følgende har skjedd:
1. Vi har vært opptatt med å fiske.
2. Det dukket opp en teknisk feil på siden, som tok lang tid å fikse. Hovedsaklig pga manglende IT-kompetanse og vaking.
3. Motivasjonen for å poste går i bølgedaler.
4. Store deler av juni bød på drittforhold og elendig fiske. Og hvem vil poste om begredelig fiske gang etter gang? Ikke vi!
5. Plutselig ble det fine forhold, og da har man ikke tid til å skrive blogg. Vi måtte fiske litt mer.
Nok om det. Her er et par bilder. Blandt annet fra Guideline Cup på Villmarksmessa i Bardu. Tommy tok en fin tredjeplass, etter bra kasting. Jeg lånte en stang og skjemte meg ut i tohåndskonkurransen. Skal huske å øve litt til neste gang. Bronsemedaljøren har lite tid til å fiske for tida, siden han må jobbe. Han holder også kastekurs hver uke. Er du i Tromsø, og har lyst til å bli en bedre kaster så send en mail til tommyjosefsen@hotmail.com eller ring 97183463. Jeg er ferdig med kursene for i år, og har opplevd noen nydelige tørrfluedager de siste par ukene. Tokilosgrensa har igjen blitt passert. Det klekker døgniser. Rhodani, Vulgata, ja til og med auriiviilii. Conditions are perfect. Det er onsdag.
Forleden dag måtte jeg bare rive meg løs fra eksamenslesinga, hive vaderne i bilen og ta en kjapp tur til Hemmeligelva. Tidlig på sesongen og midt i uka regnet jeg med å ha plassen for meg selv. Jeg nynna på “All by Myself” med Celine Dion mens jeg rusla ned mot elva, men utelot “don`t” i refrenget. Etter tredje “I wanne be…all by myself” stilnet stemmen min. Det stod faen meg en fyr og fiska, midt i Hemmeligelva. Han virka glad og fornøyd, og kroka til og med en halvkilosørret på direkten. Jeg gikk ned til bredden for å sjekke hva det var for en fyr, og ble ikke mer happy da jeg oppdaget at han var fra Narvik. Min hjemby Harstad har vært i en mer eller mindre vennskapelig nabofeide med Narvik i uminnelige tider. De lærde strides om hvorfor, men enes om at man skal trå varsomt rundt folk fra feil side av Ofotfjorden.
Det ble naturligvis litt klam stemning i starten, men etter at vi ble enige om at det er helt greit å kalle flyplassen for Evenes i stedet for Harstad Lufthavn eller Narvik Lufthavn, gikk det bedre. Vi gav begge faen i HIL og Mjølner også, viste det seg, og da det plutselig vaket like utenfor sivkanten var alle gamle nabofeider blåst vekk.
Jeg bød på en fredsfisketursigg og Narvikværingen viste seg som en storsinnet fyr og sa “bare kast på den du”. Etter det ble vi gode venner og presenterte oss. Narvikværingen viste å være Håvard Stubø fra Jazz and Flyfishing. De som har fulgt med på bloggen deres har sikkert fått med seg at Håvard nettopp har fiska sammen med selveste Lars Lenth. Og nå var det altså min tur. En slags nær-Lenth-opplevelse. Jeg fikk selvsagt nerver og blåste den sporadisk vakende ørreten med et overivrig vårkast.
Nok en gang demonstrerte Håvard at han er en kjernekar, ved å si “det var uflaks, men slapp av, du skal få sjansen igjen. Det står flere fisker og vaker lenger opp i elva”. Så vi fiska i lag ut over kvelden, og hadde det knall. Håvard viste seg å være en skikkelig dreven fluefisker, og var hele tiden i kontakt med fisk. I starten var aktiviteten på fisken sparsom, men da kvelden og kulda kom ble fisken mer aktiv. Ørreten formerlig gasset seg i fjærmyggpupper, og etter hvert lurte vi flere fine fisker hver.
Moralen med denne lille historien, som (nesten) er fra virkeligheten, er at steretypier og fremmedfrykt er noe forbanna tull, Celine Dion suger, og myggklekking kan være herlig.
Normalt setter vi opp kursplanen fra midten av mai. Årets avsindig trege vår har gjort av vi har lagt alle kursplaner midlertidig på is, bokstavelig talt. Men endelig begynner stålisen å krympe på vannene vi bruker til å lære bort fluedenging. I Harstad blir det kun to felleskurs i år, ett for enhånds og ett for tohånds. Vi har rett og slett ikke tid til flere kurs i år. Disse kursene arrangeres i samarbeid med Parabolflua.
Nybegynnerkurs enhånds:
Kurset går over to dager á 3 timer. Tirsdag 08.06 og torsdag 10.06, fra kl 18.00-21.00. Maks 12 deltakere. Instruktører er Erlend Welde og Wiggo Gaustad. Kursavgift 500kr.
Nybegynnerkurs tohånds spey:
Kurset går over to dager á 3 timer. Mandag 14.06 og tirsdag 15.06, fra kl 18.00 til 21.00. Maks 12 deltakere. Instruktører er Erlend Welde og Stian Dypvik. Kursavgift 500kr.
I tillegg til de “offisielle” felleskursene er det mulig å booke instruksjon for 1 til 4 personer, der vi tilpasser opplegget etter deres ønske. Forrige helg fikk Stein og Stein Harald et fire timers kurs i tohånds spey. På bildet ser man at Snap kastet begynner å sitte.
Vil du delta på kurs i Harstad. Send en epost til erlendwelde@gmail.com.
Tommy holder kurs i Tromsø. Informasjon om dette kommer i en egen post, før du vet ordet av det! Vil du være i forkant så send en epost til tommyjosefsen@hotmail.com.
Noe føkkings uhørt skjedde for ei stund siden. Det har tatt tid å bearbeide sjokket. Jeg har ikke vært meg selv. Det har vært vanskelig å snakke om det. Å skrive om det har vært utenkelig. En tilstand av vantro. Stadig tar jeg meg selv i å stirre drømmende ut vinduet. Av og til reiser hårene seg på armene, tilsynelatende uten grunn. Så kjenner jeg bare at et glis presser seg frem i ansiktet mitt.
Hva i alle dager er det som har skjedd, tenker du kanskje nå. Jo, det skal jeg pinadø fortelle! For meg har det vært en etablert vane å starte brunørretsesongen med en kul liten hektospinne. Av og til har årets første i ferskvann pusha 250 grams grensa. Det er viktig å starte pent vet du. Jeg har nemlig noen tusenbrødrevassdrag lett tilgjengelig, der isen går tidlig. Vel, våren i år har vært treig og rar. Isen på Tøysevann ligger fortsatt. Jeg måtte derfor oppsøke et lurevann jeg aldri har besøkt før.
Og for å gjøre en usammenhengende historie litt kortere; Årets første brunørret i ferskvann veide rett og slett 2 kilo blank. Tokilosgrensa. Ikke mer, ikke mindre. På nymfe. Men hvem bryr seg?! 2kg!!
Jeg beklager at teksten i denne posten kanskje fremstår som sær, kaotisk og usammenhengende, men jeg har starta sesongen med en ørret på 2kg. Det er sykt. Det er vilt. Og det er litt skremmende. For hva skjer etter en sånn start? Går man opp eller ned? Finnes det en slags kosmisk rettferdighet så ender dette med slitte fortommer, bom på utallige tilslag og gjedde på streamer.
Tromsø 28.04.10. I tre uker har vi trodd at våren endelig hadde kommet. Sjøørreten hadde begynt å vake hyppig. Sola fungerte plutselig til mer enn bare å gi lys i et par timer om dagen. En og annen råk hadde dukket opp i innosene på de lavereliggende vannene. Et varsel om at fjærmyggfisket kunne begynne anytime soon. Flueboksene ble derfor omorganisert for tredje gang i år, og fortomsmaterialet fra i fjor ble byttet ut med ferskvare. Ting var på gang. Smilet satt løst. Stemninga var lun.
Og hva skjer så? Joda, Kong Vinter, Dronning Sludd og Prins Kuling kommer tilbake med hornmusikk og drilltropp! Tempen har droppa ned på minus og snøen har lava ned i to laaange dager. Vinden har laget så store fokkskavler at man må ha søkestang for å finne huset. Da jeg omsider kom meg ut av snøhula i dag tidlig tok det meg 70 minutter på å komme meg fra Tromsdalen til Universitetet. Bussen var nemlig i sommermodus og hadde stua kjettingene innerst i boden. Snø, kollisjoner, snø, vind, kulde, bussbytte, 22 grader i Paris, enda mere snø i Nordens Paris og i det hele tatt en jævlig dårlig start på dagen!
Heldigvis kan man låse seg inne i heimen på en sånn dag. Rulle ned gardinene og fortrenge faenskapen ved hjelp av enkle hjelpemidler. Fluebinding funker i februar, men på en dag som dette er det bare å glemme. Jeg tyr til nettet for å komme i stemning. Her er fire substitutter som funker på årets ekleste dag.
1. Har du hørt om nordmannen, svensken og de to finnene som reiste rundt i Skandinavia? Der vekslet de mellom å spille jazzkonserter og fiske med flue. Dette er ikke nok en svenskevits. Erfarne tastaturfiskere har sikkert fått med seg omtalen til bandprosjektet Jazz&Flyfishing for lenge siden. Forhåpentligvis får vi se de på tv en gang. I mellomtida er det verdt å jazze opp stemninga med et besøk på siden deres. Karene har nettopp skaffet seg kamerautstyr, og de legger ut poster på en forbilledlig måte. I tillegg har de nylig vært i studio, og du finner smakebiter på bloggen deres. At nordmannen er Narvikværing topper det hele. Her er en teaser.
2. Til sommeren har jeg gleden av å reise til Kola med karene bak Tisleia.net. (Tommy skal være hjemme og dorge småsei). Der blogger de om fluefiske generelt og elva Tisleia spesielt. Tisleia ser forøvrig ut som ei snasen ørretelv, men jeg foretrekker selvsagt Hemmeligelva fortsatt. Også denne gjengen tar med kamerautstyr på tur. Sjekk ut filmklippene deres. De har også ambisjoner om en lengre film med mye snadder, noe denne teaseren vitner om.
3. Nok filmklipp. Ta deg en pjolter, eller eventuelt en bolle, og les denne turrapporten fra gjengen bak Ribweb.org. De har vært i Montana, og opplevd både vakfest og russefering. Selv om det snør enda litt mer, så fikk denne meg i veldig godt humør.
4. Sist, men slettes ikke minst, så har det dukka opp en fluefiskeblogg skrevet av en……..hold dere fast…….jente! Oda har bestemt seg for å bli fluefisker, noe alle oppegående mennesker selvsagt burde gjøre. Så lenge de holder seg unna Hemmeligvann, så klart. Og vi får gleden av å følge med på veien til målet gjennom bloggen hennes på fluefiske.net. Jeg ser frem til fortsettelsen.
I og med at skaresnøen kommer til å kunne bære en hest helt frem til St.Hans, så er verden fortsatt en jammerdal. Men litt mer underholdende har den blitt.
PS. Utras har opprettet en egen side på Facebook. Hvis du vil ha melding om oppdateringer på bloggen, så trykk på “Like”. Legg gjerne igjen en kommentar, hilsen eller støtteerklæring til oss som er rammet av snøstormen.
Vi legger ned “Ukas bilde”! Kategorien har gitt oss en slags tvangstrøyefeeling en stund, så vi har bestemt oss for å droppe hele greia. Det betyr ikke at vi vil publisere færre bilder, eller redusere antall poster. Snarere tvert i mot. Vi ønsker rett og slett å gi oss selv litt mer frihet. Kanskje endrer vi til “Månedens bilde”. Kanskje finner vi på noe helt annet. Det er bare å følge med.
Forleden dag var jeg, Tommy og Magnus ute og testet et par stenger. Det ble et lite opphold i sluddbygene som har hengt over Tromsø i det siste. Sola kom frem, og livet smilte. Det var rett og slett fantastisk deilig å bare kaste litt. Både med en spennende tohånds på 12 fot, og et par småsexy enhåndsstenger. Her er en liten bildekavalkade.
Ps. Sola skinte som sagt. Bildene ser kalde ut fordi jeg fant et filter i Adobe Lightroom, som jeg likte…
I dag mottok vi en epost med en fin oppfordring. Espen Farstad, informasjonssjef hos Norges Jeger og Fiskeforbund har bedt oss informere våre lesere om Fiskealarmen.no. Det gjør vi mer enn gjerne. Jeg siterer like gjerne fra eposten her:
“Nå kan du gjøre en innsats!
Som vi vet er det tøft å være laks og sjøørret langs store deler av kysten for tiden. Mest på grunn av store mengder lakselus som truer ungfisken, men også fordi det er alt for mye rømt oppdrettsfisk som forurenser villaksstammene. Årets smoltutvandring blir svært spennende! Hvor hardt rammet blir villfisken? Kan noen beskrive hva som skjer når den unge smolten treffer lusebeltet?
Sist uke lanserte NJFF, Norske Lakseelver og Veterinærinstituttet www.fiskealarmen.no Tanken her er at landets minst 100 000 lakse- og sjøørretfiskere skal være de ville laksefiskenes vaktbikkjer ved å rapportere via sms antall lakselus på fisk og rømt oppdrettslaks tatt i fjord og elv. Fanger du en fisk med lus, laks eller sjøørret, i sjøen eller i elva, så send oss en sms/mms på 0FISK (03475). Likedan vil vi ha beskjed om du fisker en rømt oppdrettsfisk. Vi ber alle engasjerte lakse- og sjøørretfiskere om å bidra. Les mer om hvordan du går fram på www.fiskealarmen.no
Din registrering legges fortløpende ut på fiskealarmen.no. I tillegg vil dataene bli bearbeidet og vurdert av Veterinærinstituttet i samarbeid med Norsk institutt for naturforvaltning (NINA). De som deltar må akseptere at det registreres hvor meldingen sendes fra, dette gjøres i forbindelse med innsending av første melding
Vi etablerer en “First warning”-tjeneste langs kysten, men da er vi avhengige av innspill fra fiskerne. Vi understreker at dette ikke er forskning, men et forsøk på å ta pulsen på villfisken. Dataene som genereres vil derfor bli tolket forsiktig. Bli med og gjør en innsats for de ville laksefiskene du også!”
Jeg gjentar budskapet for lesere som syntes skriften ble liten, eller teksten for lang. Vi sportsfiskere blir altså bedt om å rapportere inn forekomster av lakselus på fangsten vår. Du sender rett og slett en sms til 03475 (lagre nummeret på din mobil nå!). Rapporten skrives som en enkel kode. Oppskriften finner du her. Les også dette, så lærer du hvordan man teller lus.
Vi i Utras.net holder til i Troms, et fylke som etter sigende ikke har problemer med lakselus. Alle som har fisket sjørøye i munningen av Løksebotnvassdraget, håvet sjøørret i Lyngen, Straumen i Kvæfjord eller andre steder med laksemerder i nærheten, vet at også fisken i Troms får føle lusa på kroppen…
Det er derfor viktig at vi som fisker i Troms og Finnmark også rapporterer inn luseforekomster når vi kommer over dem. Lakselusa er ikke bare et Vestlandsproblem. Oppfordringen går selvsagt også ut til fiskere i andre deler av landet. Det koster ikke mange kalorier å sende en sms, og du skal lande mange lusbefengte fisk før telefonregninga blir enorm.
Gjør en innsats du også! Og skitt fiske.
Rettighetene til bildene i denne posten tilhører NJFF, og er gjengitt med deres tillatelse.
Utras har vært i dvale i en periode. Ikke bokstavelig, som i dyreverden. Vi har ikke gått i hi. Men inspirasjonen har ikke vært helt på topp, og vi har hatt mye annet på tapetet. Overskrifta avslører at det faktisk er 3 hele uker siden sist det ble postet noe på utras.net. Det er pinlig. Med andre ord er det på høie tid at det publiseres noe! Og mye er heldigvis på gang.
Her om dagen opplevde Tommy et blaff av genialitet der han satt ved bindestikka, og resultatet ble et nytt fluemønster som vil revolusjonere sjøørretfisket på verdensbasis. Ok, det var kanske å ta litt hard i. Men den vil i allefall lure en og annen Balsfjordørret i tida fremover. Han har lovet å offentligjøre mesterverket. Det er like om hjørnet… Selv har jeg akkurat avsluttet 9 uker med lærerpraksis, og har rettet naturfagjournaler som en helt. (Forresten synd at ped.studenter ikke kan ha lærerpraksis om sommeren. Jeg har hørt at det er ei fin tid å være lærer på.) Nå er jeg rimelig klar for sesong!
Her er forresten tre ukers “Ukas bilde” i et sveip!
Uke 12. Jepp. Det er enda en sjøørret. Det skjer nå, folkens! Sjøørretsesongen er i full gang. Det er bare å komme seg ut. Drit i konfirmasjoner, arbeidsgivere, Norske Talenter, Tippekampen, EU-kontrollen, regnvær og kompiser som ber deg ta en øl til. April er over før vi vet ordet av det, og da kommer mai du skjønne milde med sine fristelser. Fisken på bilder var forøvrig 59cm og tok en meter fra tangkanten. På firerstang, og (du gjettet riktig) en krill imitasjon.
Uke 13. Siden denne uka er ulykkesutsatt, i følge god gammel overtro, passet det forhåpentligvis med et bilde fra en typisk hverdagsulykke. Her har personen “Per” (hans identitet holdes skjult av hensyn til familien) rett og slett ramlet ut av stolen, et Therm-a-rest Chair Kit. I tillegg til det (ikke fullt så) alvorlige fallet, blir han utsatt for spottende latter fra personen “Pål”, som sitteligger på steinen i bakgrunnen. Dobbel ulykke altså. Personen “Espen” gransker hele situasjonen i vantro, mens personen “Askeladden” gjemmer seg forskremt i bakgrunnen. Ingen av personene fikk varige mén av det inntrufne, men en kartong Primitivo Rosso 2005 så aldri dagens lys igjen.
Uke 14. Dette er det jeg venter på for tida. Insektliv i ferskvann. Så snart isen går på de lavereliggende vannene kan sjøørreten få svømme i fred for meg. På bildet ser dere ei steinflue, funnet på en hemmelig iskant i april. Nå er det like før…
Enkelte drømmer må kunne regnes som sikre symptomer på seriøs fluefiskeabstinens. For min egen del dukker fluefiskerelaterte drømmer opp ganske hyppig nå på seinvinteren. En drøm jeg hadde forleden natt var ganske far out. Drømmen innebar et dilemma, men en underlagt trussel om grov vold.
I drømmen ble jeg truet med pistol av maskerte menn, som forlangte at jeg valgte ut 5 fluer fra boksene mine. Disse fem fluene var de eneste jeg fikk lov til å fiske ørret med i sommer. Resten skulle de ta fra meg. Valget mitt omfattet ikke bare selve mønsteret, men også krokstørrelsen på flua! Hvis jeg nektet ville jeg bli skutt i kneskålene. Gjennom vaderne! Selv i drømme syntes jeg situasjonen var helt absurd. Ødelagte bein, og lekke vadere.. Jeg forsøkte å snakke fornuft, men de forbannede folkene bare lo. Hvem de var sa drømmen ikke noe om. Jeg holder en knapp på en militant utbrytergruppe fra Norsk Meite Union.
Noen vil sikkert hevde at jeg burde snakke med fagfolk innen helsefag om slike drømmer. Dem om det. Jeg har heller valgt å tenke over hvilke fluer jeg ville plukket ut, og hvorfor. Tross alt snør det ute, og alternativet er å gå ut og måke. Her er mine fem.
Kulehode og PT
Først ut er to nymfer. Nymfer er ikke like kule som tørrfluer. Sånn er det bare. Men en hel sesong med kun tørrfluer ville gitt meg vesentlig færre fisk, og i tillegg ville mitt ørretfiske miste en viktig dimensjon. Blandt annet er tørrfluefiske mye lettere enn mange nymfe teknikker. Og det skal ikke være for enkelt.
Jeg har valgt en ganske traust og enkel olivenfarget nymfe med gullhode i tungsten, i størrelse 12. Ved å variere presentasjonen kan den imitere veldig mye forskjellig, og er dermed en schlager gjennom hele sesongen. Jeg bruker jeg den ofte som ankernymfe i en nymferigg med to fluer. Den er tung og drar enkelt med seg den andre nymfa, en ufortynget Pheasant Tail str 14, ned til fisk som står nær bunnen. PT`en kan også henge som opphenger under en tørrflue. Den imiterer døgnfluenymfer, men kan nok også tas for mye annet smågodt. I fjor fikk jeg både min største røye og (norske) ørret på denne flua. Da ble den servert for fisk som sto og tok drivende nymfer like under overflata.
SC, Parachute og Mosquito Megadeath
Selv om nymfene er effektive velger jeg 60% tørrfluer i førstefemmern. Til venstre en Streaking Caddis str 10 (i lurvete utgave etter flere møter med ørretkjeft). Kanskje høgfjellsflue nr 1? Den skal opprinnelig imitere en stor vårflue. Selv om det ikke klekker er dette en flue som lurer fisk opp til overflata. På Kola er det den flua som har gitt meg desidert mest fisk. En fantastisk fiskefinner. Enkelte vil hevde at andre vårfluemønstre er like god eller til og med bedre. Jeg kan kanskje være med på det første.. Jeg foretrekker SC fordi den er enkel å binde, relativt solid, flyter godt, fisker bra både dead drift og på inntrekk, og har et muddlerhode som skaper turbulens og støy i vannet. Den kan til og med fiskes som en streamer om det skulle bli stygt vær og matmangel.
Den neste er en helt vanlig døgnflueimitasjon med fallskjerm hackle, str 13. Kanskje er dette “det svakeste ledd” blandt mine fem. Hvis man måler effektivitet, vel og merke. Men fluefiske er mye basert på følelser, og jeg ville følt et stort savn uten en døgnis imitasjon i boksen. Tross alt er døgnfluene et av sommerens vakreste fenomener. I min normale døgnflueboks finner man også en del klekkere som kunne vært kjekke å ha. Jeg er også glad i Adams, og andre mønstere med tradisjonelt bundet hackle. Men mr.Parachute er stabil og fin i lufta, tvinner sjelden fortomen og lander nesten alltid rett. Og jeg tror fisken kan ta den for en klekker i tillegg til en dun.
Sist ut av de fem er en myggimitasjon. Nærmere bestemt en Mosquito Megadeath, str 17. En flue jeg “oppfant” for mange år siden. Det viste seg at det allerede fantes flere, omtrent identiske fluer fra før.
Navnet stammer fra et myggmiddel brukt av Robert Gustavsons karakter Bertil. (Se de to siste minuttene av filmen ovenfor). I likhet med myggmiddelet er også flua effektiv. CdC hacklet gir et fint avtrykk, og jeg tipper den går for å være en klekkende mygg. Fuktes flua slik at den drukner kan den også fiskes som en myggpuppe. Man MÅ ha en myggimitasjon i boksen hvis man skal fiske med flue i Norge. I hvertfall hvis man vil være med vår, høst og på kveldstid gjennom hele sommeren. Valgets kval her var størrelsen. Jeg bruker mest mygg fra str 14 til 18, med innslag av mindre fluer. Å velge str 17 (tmc 102y leveres i oddetall) er kanskje ikke optimalt. Men det er hovedsaklig de forbanna militante gærningene i NMU sin skyld! Jeg er tross alt tvunget til å ta et valg..
Det er svært mange fluer jeg savner allerede. Først og fremst den herlige flua F-Fly. Mer om den en annen gang.
Vår prioritet på fisketur er, ja du gjettet riktig, å fiske. Denne capsen representerer derfor en total skivebom å vår verden! Det skal stå “Fish, fish, eat, fish, et kast til, sleep, eat and fish some more”. Denne kategorien vil derfor ikke bugne over med omfattende oppskrifter for hobbygourmeter. Dere kan heller lese boka til Lars Barmen. Han fisker antakelig med dupp og mark, og har følgelig god tid.
Man blir passe mett og klar for elva på 10 minutter, inkludert selve spisinga. Her er det heller ikke behov for bestikk. Ergo nada oppvask.
