Jun 152016
 

Vi i utras er som andre fluefiskere; når fisken ikke tar så er fluestanga for billig. Ofre for GAS (Gear Acquisition Syndrome). Men vi er også håpløse urgamle nostalgikere. Alt var bedre før da krigen brant.

Sondre svinger for eksempel bambus fluestenger til sjøørret fiske i sjøen. Tommy har hatt et stygt tilfelle av cane kjøpefeber og har fortsatt pandamat stenger liggende. Alf har dedikert et stykke vegg i samboerskapets hule til å henge sine cane stenger og tar frem sin norskbygde Tautra når det gjelder.
Selv når det skal kjøpes fluestang av moderne materialer kommer nostalgien fram. Eller er det også praktiske hensyn? Her er en liten iktyo-teknologisk (iktyo: læren om fisk) analyse av mitt siste stangkjøp. Hvorfor kjøpe ei 30år gammel grafitt stang som jeg attpåtil har et eksemplar av fra før?

Smuggler, gammel og enda eldre

 

SmugglereStanga er ei brukt Hardy Smuggler grapith i 7 deler, lengde i 8’ 2 ½ ’’ for #5-6 . Den er av den gamle Hardy kvaliteten. Dette betyr at den leveres i en tube kledd med skinn fra Walisiske oksekalver. Surring er gjort for hånd med to-farget matchende silketråd fra silkeormene i Kenyang provinsen i Kina. Og her er det ikke noe tull med å legge inn billige tømmerstokker av tropisk tre som snellefeste. I stedet er det mithrill sliding ring snellefeste og endebutt på kork. Selv skriften på stanga er håndskrevet av ei engelsk jomfru som ikke gjorde annet hos Hardy.
Nok om utseende, hva med egenskapene til selve stanga? Stanga er produsert i en hel lengde og deretter kuttet opp i 7 deler og montert spigot holker. Moderne stenger lages så vidt meg bekjent som en separat del per seksjon og settes sammen ved å putte en del inni en annen (top-over holker). Stygge greier, og det er klart at dette ikke kan gi en jevn aksjon. Vi ser derfor at slike stenger gir høyt hårfeste, skjev rygg og doble griserumper på fortom. Spigot holker gir derimot en jevn aksjon og er faktisk med på å motvirke ovalisering av stanga. Fiskeren får derfor mer korrekt holdning, større selvsikkerhet og dermed større fisk.

Så gammel stang betyr ikke dårligere. Derimot er eldre karbon stenger tyngre. Men det er heller ikke noe problem fordi de som vokste opp med slike stenger ble ekte mannfolk, ikke pingler som må trene vekter for å løfte ei stang som veier mer enn 100 gram.

Gammmel stang og gammel fisk

May 252016
 

Fluefiskere er noen sneversynte hverdagsteoretikere som er store i kjeften og vet best. Alltid! Spør du en kar om råd kommer det ofte en formaning om hvordan ting ER, og det virker som om at det aldri er rom for fri tenkning og andre synspunkter. Det være seg hvilket fluesnøre du skal kjøpe til den nye stanga, eller om sjøørreten biter best på flo eller fjære sjø.

Noen ganger er det slik at myter blir til oppleste sannheter så lenge de blir fortalt mange nok ganger.  Og siden vi består av en gjeng bedrevitende akademikere med cojones på størrelse med Vesterålens fiskeboller (pluss Tommy), er det på tide at vi avliver noen myter om fluefiske.

Myte nr. 10: Ørreten gyter i bekker og elverStorfisk 002

Påstanden stemmer for så vidt, men den er ikke helt sann, for den eliminerer alle vann uten inn- og utløp. Tenk litt på det; hvor kommer yngelen fra i mange fjellvann i Norge? Dugnadsarbeid? Storken?

Myte nr. 9: Det finnes kun et fåtall døgnfluearter nord for Polarsirkelen

Yeah right, da har du ikke vært i Finnmark den første uka i juli.

Myte nr. 8: Billige ¾-aksjonsstenger er gode til nybegynnereKlarer du dette med ei drittstang er du god!

Bare fordi at du måtte plages med billige drittstenger i glassfiber en gang på 90-tallet, betyr ikke at dagens ungdom skal måtte slite med griserumper og store snørebukter som kollapser når man drar på. Faktum er at dyrere stenger ofte har en raskere aksjon som kamuflerer småfeil i teknikken. Fluesnøret følger stangtuppen, og hvis stangen har en dyp, slarkete aksjon, vil stangtuppen slå over i for- og bakkast. Ergo: Snørebuktene blir store, fortommen slår over, og det hele kollapser i en ball ti meter foran deg.

Myte nr. 7: Man kan teste ei fluestang ved å vippe litt på den i butikken

Hvor mange ganger har du ikke oppdaget av avokadoen er råtten? Selv om den kjennes fin ut i butikken betyr ikke at innholdet er bra. Mange butikker låner ut stenger før salg, og selv om det ikke er like relevant for Rema 1000 så bidrar det ihvertfall til at man vet hva man betaler for.

Myte nr. 6Du blir en bedre fluefisker om du kan kaste ut et helt snøre. På plen.

La oss slå det fast med en gang: Casting og fluefiske har bare en ting til felles, nemlig selve kastet. På to timer kan du lære deg det mest grunnleggende innen casting. Å bli en god fluefisker tar et helt liv. Om ikke mer.

Myte nr. 5: Fluefiske er en nobel kunst for snobbete raringer.Vi er ikke snobbete

Det finnes helt klart særinger der ute som kun fisker oppstrøms med tørrfluer. I kirketiden på søndager. Vindstille. Solskinn. De har tatt et standpunkt: Jeg er en oppstrøms tørrfluefisker! Og det er litt av problemet med en visjon, holdning, filosofi eller status; man forholder seg til de retningslinjene som man selv har skapt, og er i liten grad åpen for andre synspunkt og metoder. Sagt på en annen måte: Er du radikal kristen så forholder du deg til de verdiene, og er i liten grad lydhør for at det finnes andre guder enn guttene i treenigheten. Ta oss i Utras som eksempel. Hvis du tar et dykk i arkivet vil du se at vi gjerne spiser pølser i brød, eller middag rett fra stormkjøkkenet. Eller tar rennfart og pælmer 20 cm lange fluer etter kveite. Vi setter line i Hemmeligfjorden, dreper laks i ubesudlede finnmarkselver, og vi vasker oss litt for sjelden.

Myte nr. 4: Det finnes elver der laksen bare tar på grønt

Går du på den? Skjerpings!

Myte nr. 3: Røye liker kaldt vannEtter tusen år med mobbing har røya funnet sin plass. Bitter, men fattet

Tja…faktum er at røye ofte blir fordrevet av ørret og laks og derfor er å finne i næringsfattige og kalde områder. Denne mobbingen startet allerede for mange tusen år siden, og røya har lært seg å leve under dårlige kår. Det betyr ikke at den liker det.

Myte nr. 2: Pålandsvind gir bedre sjøørretfiske dagen etter.

Teorien er ok. Bølger, strøm og vind fører med seg mat inn i fjæresteinene og sjøørreten trekker nærmere land. Det er bare et problem. “Tracking” av sjøørret viser at den i liten grad lar seg påvirke av strøm og vind, men forholder seg til tidevann, trykk og temperatur. Det gjør også byttedyr, og derfor finnes sjøørret ikke bare der det er mat, men der hvor balansen mellom mattilgang og vanntemperatur er optimal.

Myte nr. 1: Laksen spiser ikke i ferskvann.

Laksefiske i Hemmeligelva from Utras.net on Vimeo.

Seriøst, tror du på det?

May 152016
 

I Hemmeligelva har vi mange kjenninger. Fisk som vi har sett, tatt og satt ut på samme sted i mange år, og som ved sjeldne anledninger får publisitet i media. Tor-Pedo (2,5) er fisken som helst liker nymfer. Lengre ned står Blücher (3,0) og Tirpitz (3,5); to hissigpropper som er kresne i matveien. Til slutt har vi Adolf (4,6) som mange har hørt om, men få har sett. Men litt som i litteraturen, er det mange som blir glemt når man snakker om de fire store. Så derfor: Hils på Ørrbert.

En gromgutt i sin beste alder, som mange i gjengen har forsøkt å komme på talefot med. Så langt har Raymond fylt 8 minnekort med filmsnutter av kasting på samme sted. Erlend har blåst fisken 4 ganger. Tommy hevder at Ørrbert en gang tok nymfa, men ikke likte smaken. Erlend som sekunderte Tommy går så langt som å si at nymfa og Ørrbert var ganske nær hverandre.

Selv har jeg brukt vinteren på å legge en strategi, med taktikk, tilhørende plan, milepæler, aksjoner, implementering og alternative scenarier for å hilse på Ørrbert. Utføringa krevde abnormt lang fortom, nappindikator (som måtte løsnes under kjøring for å få fisken nær nok til hoving), ankternymfe og endenymfe som ble akseptert.

Og her er Ørrbert, og da erklærer vi sesongen for åpnet.

Ørrbert

Feb 202016
 

Selv om både Lemmy og Dio er borte, så gir de oss inspirasjon i hverdagen. Det er høysesong for binding av fluer, og denne posten vitner kanskje om at vi holder på å miste grepet. En F-fly med grandios F, eller en mikropoppa Racklehane? Denne hellige lille djevelen av en dykkende vårflue er uansett en stor hemmelighet. Som vi avslører! Ikke fortell om den til en levende sjel!

Holy Diver from Utras.net on Vimeo.

Feb 152016
 

Det er viktig at noen tar ansvar og sørger for at den gemene hop ser lys i enden av den mørke tunnelen som denne årstiden vitterlig er. Det er en tøff tid med korte dager, mye vind, snø, kaldt, islagte vann og elver, isfylte stangringer, fastfrosne sneller, imaginær sjøørret som er just det, imaginær osv. Utras er seg sitt samfunnsansvar bevisst og har derfor lagt ved noen bilder som viser hva vi har i vente. Tenk positivt og vær optimistisk!!! Hadde det nå bare ikke vært så jævlig lenge igjen 🙁

Vaket...

Vaket…

Hallo, hva skjer a...

Hallo, hva skjer a…

En harr stjeler mat fra ørreten

En harr stjeler mat fra ørreten

Mmmm, godbit på veg

Mmmm, godbit på veg

WTF?

Vent litt.. Bare to haletråder?

Æ tar den!

Æ tar den!

Ringer etter stor fisk i elv er noe spesielt. Bare 140 dager igjen...

Ringer etter stor fisk i elv er noe spesielt. Bare 140 dager igjen…

Feb 052016
 

Vi tar et nervøst tilbakeblikk på 2015 og håper at ingen tror vi at vi har lagt inn årene. Med tanke på vår avslappede oppdateringsfrekvens fant vi det passende og drøye det et stykke ut i februar før vi publiserte en nyttårshilsen. For er det en ting som er sikkert så er det at årene går, og tiden løper stadig fra oss som er småbarnsfedre eller hardt arbeidende folk (evt. late). Men på tross av at vi ikke har vært så mye i rampelyset, har det likevel vært lyspunkter.

En av de det handler om.

En av mange lyspunkt i 2015.

I sum har redaksjonen fisket ganske mye, til tross for at Erlend og Sondre, som begge ble tobarnsfedre i første halvdel av året, har dratt ned snittet. Likevel har de fleste av oss en følelse av at sesongen leverte godt. Det gjelder dessverre ikke for Tommy. Han brukte den første delen av vinteren på å skremme sjøørret i Oslofjordbotn, men dragningen mot hjemtraktene ble så stor at han etter hvert måtte bryte ut av Ring 3 og sette kursen nordover .

Tradisjonen tro satt han klar ved det lavereliggende Hemmeligvannet i begynnelsen av juli, og som vanlig handlet turen mest om å kikke ut på en livløs vannflate der tørrflua hans fikk flyte i fred.

All denne monotone stirringen på en blank vannflate satte Tommy i en meditativ tilstand som endte i en stor oppdagelse. Han oppdaget at han hadde fått skjeggvekst. Dermed gav oppholdet ved det meget hemmelige fisklausvannet et uventet men kjærkomment resultat. Da laksefisket kom i gang hadde Tommy anlagt bart. Forventningen til denne delen av sesongen økte proporsjonalt med hårlengden.

20150719-DSC02934

Mens barten vokste, vokste også trua.

Alt lå til rette for et eventyrlig laksefiske i Hemmeligelva, men i et ubetenksomt øyeblikk kjekket Tommy seg, og erklærte at han ikke ville fiske med tohåndsstang før han hadde landet en laks på sin kjære 10 fot #7 stang. Dermed jinxet han laksefisket fullstendig.

Sondre brukte mye tid på å lære junior om livet i fjæra.

Sondre brukte mye tid på å lære junior om livet i fjæra.

Sondre var i ammetåka og frisinnet nok til å fiske etter torsk i begynnelsen av mai. Med solid trening på tilslag var det kanskje ikke rart at han senere på sesongen doblet sin pers på sjøørret. Skjellprøver bekreftet at dette var en vaskeekte vill sjøørret på 9,5 kg. Etter en lynrask tur til fastlegen for å sjekke hjertet (som var stabilt, men preget) fant Sondre ut at det var greit å avslutte fiskesesongen i slutten av august.

WP_20150814_002

Sondre bekreftet sin posisjon som sjøørretkonge.

Raymond brukte hele mai og juni til skamløs lek med harr. Etter en lang vinter ved bindestikka hadde han behov for å teste om de nye kreasjonene virket. Noe de som vanlig gjorde. Ørretens mindre begavede slektning tok i på alle varianter bundet på krokstørrelse 12 eller mindre. De prikkete utgavene i Hemmeligelva var ikke like bitevillige, men fortsatt pene og se på.

Soling på Playa del Trutta.

Soling på Playa del Trutta.

I juli hørte vi ikke så mye fra Raymond, men onde tunger vil ha det til at han dorga hyse fra en Rana 15 med hissig totakter og 30hk. Dette må ha mettet fiskebehovet for den normalt så fiskesugne mannen, for etter en familieferie på seinsommeren ble fokus rettet mot å lære bikkja ro i oppflukt. Men er man geolog med grei CV så kan muligheter dukke opp av steinrøysa. Han oppdaget en kommende konferanse for steingale på New Zealand, og plutselig satt han med en bussbillett til Kiwi-land. Denne turen, og historien om hvordan Raymond kastet gifteringen i en kulp i et mislykket forsøk på å skaffe seg fiskelykke, fortjener en egen post. Kanskje blir den skrevet i 2016.

57 karmapoeng ble byttet inn i en ørret på 3,1kg.

57 karmapoeng ble byttet inn i en ørret på 3,1kg.

Erlend tilbragte 17.mai på fødeavdelinga, og slapp dermed å forholde seg til vanskelig fjærmyggfiske og venting på rhodani som aldri dukker opp likevel. Alle fluefiskere som har stått på ei fødeavdelingen og kontrollert K-faktor på sitt nyfødte barn har erfart at de kommende månedene ikke gir rom for mange rolige stunder på elvebredden, med kaffekos og lun venting på vak. Dette er ikke tidspunktet for å ringe hjem til sin bedre halvdel og si “bare ett kurvekast til”.

Laksen ville bare ta fluer fisket med 14 foter.

Laksen ville bare ta fluer fisket med 14 foter.

Så da Unge 2.0 meldte sin ankomst i slutten av mai var Erlend innstilt på å velge sine fiskedøgn med omhu. Det spekuleres i at han må ha donert enorme summer til både Amnesty og Leger uten grenser, for hvordan kan man ellers forklare den enorme kontoen med karmapoeng som ble vekslet inn i løpet av noen få turer i juli og august? Blant annet brunørret på 2,7kg og 3,1kg, og fire laks på ett døgn. To av disse var storlaks, og ble tatt på tohåndsstang. Suksessen gikk til hodet på småbarnsfaren, og han ble så klysete og arrogant at karmakontoen ble tømt. Det betød ikke så mye for han måtte uansett hjem og skifte bleier. Tommy fortsatte å kaste pent med enhåndsen sin, men kjente ikke drag i flua.

Ørrbært cruiser fortsatt rundt i Hemmeligbukta.

Ørrbært cruiser fortsatt rundt i Hemmeligbukta.

Den eneste i redaksjonen som kan melde om en normal sesong var Alf. Som vanlig var han tidlig ute langs iskanten og som alltid fikk han lønn for strevet. Det uvanlige var at han etter tre års jakt endelig kroket og landet Ørrbært, en gammel kjenning i Utras-miljøet. Ørrbært er på størrelse med en VW Polo. Raymond har veid og målt han tidligere, og Alf så tegn til at den var på retur. Forhåpentligvis kom han seg gjennom hekkesesongen og fortsetter å cruise rundt i sin faste lurebukt i 2016.

Høy som han var på puppesuksess, gikk Alf over til å lage kunstinstallasjoner i vannkanten.

Høy som han var på puppesuksess, gikk Alf over til å lage kunstinstallasjoner i vannkanten.

Det ble en tur til Hemmeligøya der han fikk en og annen sjøørret mellom dønningene. Standard fangst av et dusin laks et stykke nordpå, og en innholdsrik uke en drøy sykkeltur øst for Storskog. I vårt naboland i øst knakk Alf endelig puppekoden. Nå tenker kanskje du som leser at denne “puppekoden” er den samme som har lokket enslige nordnorske menn til Murmansk siden 90-tallet. Denne syndige antakelsen er et tegn på at du ikke har opplevd driv av vårfluepupper en sen sommerkveld, og lært betydningen av ordet frustrasjon. Man Alf knakket køden, hvis det er lov å si, og endte opp med å få fisk på 1% av sine flyt. En solid forbedring, da normal suksess under slike forhold er i underkant av 1 promille.

To pund med lykke.

To pund med lykke.

I slutten av sesongen skulle situasjonen snu seg en smule for Tommy. Å påstå at han gikk fra ulykke til suksess vil kanskje være å ta i, ettersom han som vanlig hadde gått hardt ut før sesongstart og garantert dusinvis av store ørret og laks, samt seriegull til Liverpool. Vendepunktet kom en sen augustkveld, da han forsiktig rigget en 13 fots tohåndsstang mens han kikket seg over skuldra for å forsikre seg om at ingen så han. På første runden over kulpen smalt det i en smålaks. Derfra og ut gikk alt så meget bedre. Flere laks ble landet, både med en og to hender, og jammen lyktes han ikke med å lande flere fine kilosørreter i slutten av sesongen.

Så hva lærte vi av 2016-sesongen?

  1. Fundamentalisme er teit. Enten det handler om religion, tørrfluer eller enhåndsstenger.
  2. Puppekoden er verdt og knekke. Mestrer man puppene vokser man både som menneske og som fluefisker.
  3. Fyll karmakontoen. Gi støtte til de som trenger det.
  4. There is no four.
  5. Ved å velge sine fiskedøgn med omhu kan man lykkes i stor skala. Men mest mulig fisketid er alltid best.

Med denne kunnskapen i bakhodet ser vi frem til at isen går. Kanskje tar vi oss en tur i fjæra til helga. Husk at februar er den beste tiden om man vil presentere flua for imaginær sjøørret her i nord.

Nov 182015
 

Sår fra gjeddemøte.Hvis du ikke har fått det med deg; sesongen for vakende brunørret er over. Slutt. Finito. Sagt på en annen måte; sesongen for imaginær brunørret har akkurat startet. “Ja, bare gni det inn” tenker du kanskje, men fortvil ikke. For en fluefisker er det mye spennende å ta tak i fremover. Du kan for eksempel reparere den gamle snøfreseren. For snø kommer det. Før eller senere. I nord-norsk sammenheng betyr det “senere”, altså når søringer tar frem fluestanga i april/mai. Da kommer snøen til Nord-Norge. I bibelske proporsjoner! La det bli med minnene inntil videre…

3,7kg. Seg selv 120%. 20120811-015800.jpg Pukelryggpudding  Sommeren kom under Dagsrevyen

Oct 222015
 

For de som ikke vet det så er vinteren snart her (yep, folkeopplysning får du her på Utras). Det er ikke det at jeg ikke liker vinter og snø. Jeg er ikke fremmed for å ta en skitur oppover, bortover eller nedover (eller alle tre på samme tur), det er fin aktivitet det. Det er bare det at jeg liker fluefiske bittelitt granne mer. Så når det hvite daler ned fra himmelen (nei, jeg snakker ikke om Prinsesse Marthas samtalepartnere), så klarer jeg ikke la være å tenke på at det alltid vaker en ørret et eller annet sted.

Det har seg nemlig slik at når det er vinter på den nordlige halvkule så er det sommer på den sørlige (folkeopplysning igjen). I teorien kan man altså finne sol, sommer og tørrfluefiske hele året, en ‘liten’ svipptur unna…

Led meg ikke inn i fristelse… from Utras.net on Vimeo.

May 182015
 

IMG_0874Altså dette kommer ikke til å dreie seg om valg av flueline, men mer om det å sette line. Å ta det store steget å sette ei line er et følsomt tema for en fluefisker; det viker liksom usedvanlig mye jamfør det vi driver med til vanlig. Fortsatt forvirret på hva slags line det er snakk om? Se på det som en lang fortom med veldig mange opphengere!

Denne gangen er det Bardudølen og Utras-venn Erik som prøver ut den tvilsomme fiskemetoden. Og da vår videoansvarlig ble lurt opp i stry, ble det en herlig liten videosnutt av hele seansen. Vi må advare alle mot et SVÆRT kraftig språk!

Line from Utras.net on Vimeo.

May 012015
 

Det er ikke så ofte at vi publiserer andres arbeid, men vi må innrømme at disse guttene traff en av nervetrådene til vår videoansvarlig. Det er rett og slett litt morsomt. Kan det være det faktum at de tar seg selv minst like lite seriøst som vi gjør?

Streamers Inc from scumliner media on Vimeo.

I skrivende stund planlegges Fette Vilt -the Movie (ja du leste riktig), og i den forbindelse trenger vi din hjelp. Vi kan ikke røpe mer enn at filmen blant annet skal spilles inn i verdens beste hemmeligelv. Storyen, eller plottet, er ikke planlagt og derfor trenger vi ideer på hva dere tror kan være morsomt. Hva er bra med filmene våre, og hvilke videokassetter kan vi kaste på havet? Bidrag, forslag, ris og ros sendes til sondre@arcticoutdoor.net.