Oct 172014
 

Å lande fisk er en sak, å fotografere den noe annet (noe vi også tidligere har påpekt). Når en sjøørret på drøye 7kg blir kjørt knallhardt og raskt havner i håven, så kan den fortsatt ha godt med krefter igjen og slett ikke være så villig til å posere.

PS. Stor fisk kan fint kjøres hardt med lette stenger. Denne ble landet med en #5.

Tusen takk til & Janko Bartolec for foto (editing by Alf). Many thanks to & Janko Bartolec for photo (editing by Alf)

Seatrout wrestling

Seatrout

Oct 112014
 

Tommy aka Gene Simmons kjører storfisk.Sorry folkens!

Siste bloggoppdatering fant sted for omtrent fire måneder siden. Det var slett ikke planen, men når sant skal sies har vi ikke dårlig samvittighet så den unnskyldningen var fake. Vi har tross alt vært opptatt med å fiske, og det har forhåpentligvis dere lesere vært også. Fisking er tross alt hovedpoenget med konseptet sommer.

Nå er sesongen mer eller mindre kjørt. Ørret, laks og røye boller seg på gytegrunna, høstharr er kjedelig etter ganske kort tid, og frostnettene kommer hyppigere og tar knekken på insektlivet. Blandt redaksjonen har noen valgt å pusse rusten av hagla og har klart å skremme vettet av noen ryper, andre tar bilder og binder fluer, mens ikke navngitte redaksjonsmedlemmer med singelstatus forsøker å fylle haill-kontoen til 2015-sesongen. Til tross for at haill, som alle vet, er ferskvare. Nok om det.

Så vi er i live fortsatt. Om du er en av våre følgere på facebook så vet du dette, for der har vi gitt fra oss noen livstegn i sommer.

Solskinnsørret gir et plettfritt sinn.

Den ikke-bindende planen er at vi vil poste et og annet utover høsten og vinteren, og dermed pusse støvet av egoet vårt. I vanlig stil kan vi “love” tekst, bilder og film, der vi fremstiller oss selv som jordnære, allvitende og dønn ærlige storfiskfangere som er så kvikke i replikken at selv søringer trekker på smilebåndet og drømmer om å bli bestevennen vår.

Følg med. Winter is coming.

Jun 132014
 

 

Sommeren kom under DagsrevyenMan skulle tro at våren er et fenomen som oppstår hvert år i alle land. Tro igjen. I Nord-Norge er våren fullstendig fraværende, og hvert år skjer det samme; snøfreseren går på full pinne den ene dagen, og neste gang du skal ut å flytte store mengder hvit nedbør blir du møtt av en tropevarme av en annen verden. Det forløper seg slik: vinter, sommer, høst. Basta!

Sommeren kom til nord midt i Dagsrevyen for et par uker siden, og som julekvelden på kjerringa sto vi der med hullete vadere og gammel fortom. I all hast gikk vi over utstyret og ga det enten aktiv dødshjelp eller nytt liv i form av ny tilførsel av kjemikalier og mineralske smøremiddel. Barmarksesongen startet derfor noen timer for sent, men når det først er i gang er det bare å hive seg rundt.

For å se et magisk filmklipp fra en av våre første turer, går du til vår Facebook-side.

Close combat

Apr 122014
 

Nettopp tilbake fra Hemmeligøya som ligger i et relativt flatt land hvor det visstnok er deilig å være norsk. Årets påskenøtt: Navnet på øya har noe med fødsel og holme å gjøre tror jeg, uten at jeg vet hva! Svaret kan du sende inn via vår FB side (link til høyre på denne siden). Roald Øyen, ta deg en bolle!

Turen startet egentlig helt fortreffelig med en blank 5,5 kgs ørret i håven første dagen. Helt greit å få stor fisk tidlig på turen for da senker man skuldrene. Turen er berget uansett og senere fangst blir nesten som en bonus å regne. Bare man ikke får den følselsen som Sondre snakker om her.

Planen var altså å fiske alene de første dagene, før Alf, Frank og Tron kom nedover og jeg fikk et par dager med dem før hjemreisen. Forholdene var bra og jeg fikk noen fine og blanke fisker hver dag. Moro! Imaginært sjøørret fiske ble reelt. Dette var noe annet enn å stå i Hemmeligfjorden hjemme helt uten trua.

Fine fisker kom i håven, ihvertfall til å begynne med...

Fine fisker kom i håven, ihvertfall til å begynne med…

Siste dagen før Alf og gjengen kom var det blikkstille og sol, med andre ord elendige forhold. Det var også vanvittig mye folk overalt. Jeg snakket med et par lokale og de kunne fortelle at bedriften de jobbet for hadde sin årlige fiskekonkurranse i dag, og ca. 80-90 stykker var ute, for det meste slukdengere. Hver plass jeg sjekket stod det folk på rekke og rad, så det endte med at jeg lot stanga være og heller ruslet rundt med kameraet. En fiskeløs dag var ingen katastrofe, sånt skjer.

Vindstille og klart vær er ingen innertier på øya

Vindstille og klart vær er ingen innertier på øya

Jeg traff Alf og co på mandags morgen, og de kom med en optimisme og pågangsmot som smittet over på meg. Forholdene var også mye bedre i dag, men det gikk ikke noe bedre denne dagen heller. Alf fikk noen agnfisker og Frank hilste på en 2kgs. Tron og jeg blanka derimot. Da vi satt på steinstranden i S-bukta kom Kabbe og noen av fiskegjengen hans innom. De hadde tatt noen fisker, men det virket som den stod lokalt og man måtte finne den først. Og her ligger litt av essensen av fisket på denne øya. Man står opp før sola, kjører til en fiskeplass, gjør noen kast og er det ingen action så flytter man seg til en ny plass. Repeter så… Det hele er faktisk jævlig mye arbeid, og selv om lønna er takes fra sinte og sterke fisker, så kan man (dvs. meg) fort bli litt lei.

Frank nyter soloppgangen like før en 2kgs ørret tar

Frank nyter soloppgangen like før en 2kgs ørret tar

På min siste fiskedag måtte jeg koble meg på nett for å få unna noe arbeid. Planen var å bruke et par timer på morgenen til dette for så å kontakte Alf og co for litt fiske før jeg måtte pakke. Joda, den intensjonen holdt vel i 10 minutter. Der jeg satt i 3dje etasje og kikket ned på stranda nedenfor hotellet la jeg merke til at forholdene var veldig gode. Passe med vind og urolig overflate. Blikket mitt gikk stadig oftere ut av vinduet istedenfor på skjermen, og plutselig stod det klart for meg at jeg måtte komme meg ut. Siste fiskedag og jeg satt på et hotellrom… Jeg hadde jo ikke fått en fisk på to dager. Jeg var kledd i arbeidsuniformen og satt i bilen før laptopen var slått seg av.

Jeg fikk ingen kontakt med Alf på telefonen, han var nok utenfor dekning. Neivel, da var det bare å finne en plass hvor det var action. Første plassen, med 3kgs steinen, var helt død. Fine forhold, men ingenting skjedde. Dette gjentok seg på 2, 3, 4 og 5 plassen jeg prøvde. Nå hadde jeg kjørt rundt halve øya. Tiden gikk fort og jeg merket at pulsåren i tinningen begynte å bli vel synlig i bilspeilet. Presset økte. Skulle jeg virkelig blanke på siste fiskedag også etter all den innsatsen jeg la for dagen?

Alf svarte fortsatt ikke på telefonen og jeg fikk for meg at de hadde et sinnsykt bra fiske på plassen de var på. Så bra at han hadde slått av telefonen for ikke å bli forstyrra. Plass 6: Nytt sted, mye dønninger og vind, men absolutt muligheter her. Straks jeg lukket bildøra kom en stor kassebil registret i Tyskland, og ut rullet 4 korpulente menn med neopren, bart og slukstenger. Jeg skyndte meg ned til klippene for å få plassen jeg hadde sett meg ut. Ingen suksess, for mye dønninger rotet opp bunnen og jeg måtte renske flua etter hvert kast. Slukøret (tok du an?) gikk jeg tilbake til bilen og kjørte til ny plass. Samme historien gjentar seg, bare uten tyske slukdengere. Forbannet, sulten og bilsyk gav jeg tilslutt opp og kjørte tilbake til hotellet.

Dette er hva man ønsker seg!

Dette er hva man ønsker seg!

Tilbake på rommet mitt pakker jeg ned fiskeutstyret med litt vemod. Jeg har ihvertfall fått flere fine fisker, selv om det begynner å bli lenge siden. Jeg kaster et blikk ut av vinduet og hva ser jeg? En fisker står ved strandkanten nedenfor hotellhagen og kjører en grisesvær ørret. Vantro ser jeg at han håver den før han strekker hendene i været og hyler høyt (ja, jeg kan høre hylet hans). Her har jeg brukt hele dagen, kjørt mange mil og prøvd tusen plasser uten å se eller kjenne liv, så står altså en fyr og får stor sjøørret 20 m fra vinduet mitt. Da han forlater plassen ser jeg at han bærer på flere ørreter. Jeg fortsetter å pakke…

Feb 142014
 

Selv om det kanskje kan virke slik noen ganger så er ikke vi i Utras upåvirket av omgivelsene rundt oss, ihvertfall ikke med islagte elver og vann og 1 m snø i hagen… Vi har sågar notert oss at det er Valentinsdagen idag, eller med andre ord: Alle hjerters dag. Da kan det være lurt å vie litt oppmerksomhet til de som har innflytelse på hvor mye fisketid vi får. Det vil garantert lønne seg i tiden fremover :-) Skit i resten!

Med hjertelig hilsen fra Utras-redaksjonen!

En døgnflue speiler seg

En døgnflue speiler seg

PS! Ja, bildet er rotert :-)

Feb 062014
 

Det er minus 21 grader. Fluer og bokser er sortet etter vassdrag, arter av fisk, arter av byttedyr, kronologisk på bindedato og alfabtetisk på kroktyper. Hva gjør man når det er 154 dager, 8 timer, 26 minutter og 12 sekunder igjen til sesong start? Man hopper i bilen og kjører 55 mil til Hemmeligelva, spenner på seg ska og tar en tur for å se om det er noe oppgang i vente.

 

Vinter i Hemmeligelva

Feb 022014
 

Vi har fått tilbakemelding på at gjennom vår filmhistorie har vi begeistret dere lesere med vår frilynte atferd, urokkelige bannskap, samt gloser som ikke finnes i utbredte ordbøker. Lingvister jobber kontinuerlig med å supplere ordbøker med ord og fraser som har blitt en del av dagligtalen. Mange av ordene er sammensatte av to, noe er hentet fra engelsk, noe er hentet fra sosiale medier, mens andre er ord som beskriver aktiviteter som er i “tiden”. Verbet å google er et eksempel på slike ord. Slik utvikling finner vi også i fluefiskespråket. Nå er det slik at sjefen for Pipstemmeavdelingen her i redaksjonen, Tommy Josefsen, står for omtrent 60% av utviklingen i det norske fluefiskespråket. Hva menes egentlig med grode Maria? Er “grode” et adjektiv som beskriver propriumet (substantivet) “Maria”? Eller er det simpelthen et adverb pluss et verb? Å grode maria? Et konkret svar er umulig å oppdrive fra Tommy i en opphetet fiskesituasjon, så vi kan heller glede oss over den morfologiske- og syntaktiske utviklingen han tilfører fluefiskespråket.

Grode Maria from Utras.net on Vimeo.

 

 

Jan 312014
 

Da er det like før sesongstart, folkens. Når laksefisket åpner i juni så gjøres det gjerne med både kanonsalutt og en solid skål med kånjakkers i koppen. Denne sesongen åpnes på mørkt, stille og diskret vis, som seg hør og bør på denne årstida. Det er februar i Nord-Norge, og det er tid for imaginært sjøørretfiske.

Imaginært sjøørretfiske, en aktivitet preget av mørke tanker og motløshet.

Imaginært sjøørretfiske, en aktivitet preget av mørke tanker og motløshet.

For nå dukker de opp i Balsfjord, Skibotn og innerst i Hemmeligfjorden. De største masochistene i fluefiskermiljøet. Karene med sans for pisk, lær og streng partner, som har spesialinredet dungeon i kjelleren. De som oppsøker smerte og ydmykelse. Da er imaginært sjøørretfiske perfekt adspredelse. Koldbrann er A4, og så vidt vi vet vurderer UNN å sette opp varmestue døgnbemannet med traumespesialister, ved rasteplassen i Skibotn. Mads Gilbert er på saken! Og hvorfor tror dere Lyngen topper psykosestatistikken? En kombinasjon av hva 15 minusgrader gjør med minnet til en intermediateline og krillspisende småtorsk som imiterer storørretvak.

Det finnes selvsagt ikke bare masochister blandt de som prøver seg på imaginært fluefiske. Du har også de naive sjelene, som faktisk ikke vet at sjøørretfiske på denne årstida er nettopp – imaginært. For som de fleste drømmer, så har også fantasien om å bryte trekilosgrensa en bitteliten rot i virkeligheten. Hvert femte skuddår så skjer det plutselig. Du hører historia om da en venn av en venn av en nabo fikk en pudding på 6,2kg et eller annet sted i Hemmeligfjord.

Ut på tur, aldri sur...

Ut på tur, aldri sur…

Derfor er det bare å komme seg i boden og finne frem utstyret. Pakk sekken, smør trynet inn med kuldekrem og stapp et par varmeputer i vaderne. Februar står for døra, og kanskje er det din tur i år? Ut på tur, aldri sur. Så kan du levere lottokupongen på veien.

Jan 182014
 

I utras sin historie har vi aldri gjennomført en eneste produkttest, annet enn Erlends vårflueduell og Tommys må-ha-liste. Vi har aldri vært spesielt seriøse hva kommer til egenskaper rundt nano- og karbonteknologi, men heller fokusert på gleden, hatet, melankolien og ironien ved fluefiske. Det var før to av medlemmene i Utras gikk på en kjempesmell og fikk barn. Ikke sammen, men hver for seg.

Fisketurene måtte kanskje reduseres i antall og varighet…eller måtte de det? Her er en test av fire bæreanretninger som er ment for å ha barn oppi mens man fisker. For at dere fluefiskere skal forstå bruksområdene enklere har vi valgt å dele de inn i to hovedkategorier: chestpack og backpack.

1. Bæremeis (backpack). En anretning for å bære barnet på ryggen. Først og fremst beregnet for de litt større barna, da de fleste meiser har justeringer for både far og barn. Rikelig med oppbevaringslommer til fluebokser og impregnering, samt bleier og barnemat.

Bæremeis+ Barnet sitter relativt høyt, noe som gjør offensiv vading til en lek.
Rikelig med oppbevaringsmuligheter.
Regntrekk/tak og vindskjerm beskytter mot livsfarlige Mickey Finn som kommer susende.

-   Tyngre enn de fleste andre bæresystemer.
Tyngdepunktet sitter litt høyt og langt fra kroppen sammenlignet med de andre produktene.

Terningkast 5

 

 

 

2. MeiTai (chestpack). En ypperlig anretning for de aller minste. I butikken markedsføres dette som ”bæresjal”, og har dessverre som beskrivelsen antyder svært lite oppbevaringsmuligheter. Amadou, forstomsmateriale og en bleie er maksimum. Komforten er det derimot ingenting å si på. Med denne kan du fiske hele dagen uten å måtte bekymre deg for barnet på noen som helst måte.

MeiTai+ Suveren komfort for fisker og ”tilskuer”.

- Oppbevaring.

Terningkast 5

 

 

 

3. Baby Bjørn (chestpack). Barnet sitter foroverlent og kan være med på spotting og håving. Tyngdepunktet er dessverre noe langt fra kroppen, noe som merkes i korsryggen etter en dag i elva. Moderat komfort for øvrig og begrensede oppbevaringsmuligheter gjør dette til testens taper. Dropp BabyBjørn. La kidn gå selv!

Dropp BabyBjørn. La kidn gå selv.+ Barnet kan bivåne aktiviteten og således introduseres tidlig til fluefiskets iboende kompleksitet.

-  Komfort, oppbevaring og manglende skydd.

Terningkast 2

 

 

4. ERGObaby (chestpack/backpack). En fantastisk anretning til mange utendørsaktiviteter. Nok oppbevaring til en halv dag ved elva, overlegen bærekomfort og et variert bruksområde. Kan brukes både som chestpack og backpack, samt at den er beregnet for barn i mange aldre (anbefales ikke fra konfirmasjonsalder og oppover). Barnet har dårlig utsikt og produktet anbefales derfor ikke i pedagogisk øyemed.

Stort pluss for et variert bruksområde.+ Variert bruksområde.
Barnet kan sove over lengre tid.

-  Dårlig utsikt for barnet.

Terningkast 4