Desembertampen brenner, og i år som i fjor betyr det at tiden er inne for en oppsummering av året som har gått. Vi liker egentlig å holde fokus fremover. Fisken som beit i fjor ble satt ut igjen, og svømte med vannet under brua. Den som ble veid og fotografert venter på oss til neste år. Den som ble brutalt utsatt for blind vold og presentert på sølvfat gjør ikke det. Sånn er livet. Men året 2011 var et flott Utras-år, og tradisjon er tradisjon. Så vi tar et lite tilbakeblikk. Her er Utras Årskavalkaden.
Januar stod på mange måter i fluebinderens tegn. En av Sveriges største sønner, Robert Håkansson, hadde en ting eller tre å lære bort om binding av rhodaninymfer, dog uten den klassiske ribbingen av nakkehår fra rabiat Lyngsværing, som fiskerne i Løksebotn er så kjent for å benytte. På tampen av måneden satte halvparten av Skibotns taleføre befolkning morrakaffen i vrangen, da en overskrift annonserte at Hemmeligelva var avslørt.
Da februar kasta seg over oss fikk Tommy en ny app. Sondre dokumenterte at han eier Utrasgata når det kommer til sjørøyefiske, med en lang post med potensiale som oppvekstroman. Erlend hadde lite og melde i sakens anledning, men han hatet fluebinding. Så startet en trommevirvel, og da den hadde lagt seg ble Utras WebTV-serien “Fette Vilt” lansert.
Utras.net WebTV-serie -Teaser from Utras.net on Vimeo.
Mars var heftig du. Sesongen etter imaginær sjøørret hadde kommet godt i gang. Egon Holstad bidro med noen betraktninger rundt fiskeutslipp og kantareller som limes til bakken etter å ha blitt plukket. Flere “Fette Vilt” episoder ble publisert, og Tommys metode med å bruke sitt eget mageinnhold som åte for å få stortorsken på Malangsgrunnen opp på kastehold ble nesten dokumentert. Vi slo også fast at stygge fluer, dvs så pene som vi klarer å binde dem, fisker bra.
På slutten av vinteren pleier Tommy å jakte bever, men i april måtte han nøye seg med revehale. Den syv episoder lange “Fette Vilt” serien ble avsluttet, og med på handelen delte vi rundhåndet ut en tabbefilm. I løpet av påsken ble det også fanget brunørret, tradisjonen tro.
I starten av mai snakket vi ut om det voldsomme mediepresset Utras gikk og følte på til daglig, i denne posten. Vi må stadig se oss over kastearmen, for å sjekke om en journalistjævel har oss i søkeren. Tommy kjøpte sin attende snelle for sesongen. Et samleobjekt, selvsagt. Sondre fortalte helt sanne historier når han ikke stod på ski, og Erlend elsk/hatet en illeluktende type ved navn Thymmalus Thymmalus, som vistnok er Hemmeligelvas svar på landsbyidioten.
Juni ble som alltid hektisk. Når det først smeller i Nord-Norge, så kan man ikke gå og legge seg. Det var derfor han Jensenius fra Laksvatn fant opp midnattsola i 1822, samme år som han tok blomsten til ho Dobbelt-Petra, og fikk sin første børting på veistikke og mark. Tommy stresset rundt for seg selv, og mobilblogget om at han ikke fikk ørret. Erlend var i flytsonen, etter å ha opplevd tidenes vårflueklekking av arten Hydropsychidae Cunnilingus, der han fikk både tokilosørret, hund og laks. Sondre fikk varig mèn, etter at grunneieren Broiler-Per lærte han hvor David kjøpte ølet.
I juli hadde vi knapt nok tid til å poste. Laksen i Hemmeligelva fikk kjørt seg, og Tommy mobilblogget om sin nye pers på femmerstang. Erlend og Tommy tok en svipptur over grensa, og la ut denne Kolarapporten i etterkant. De hadde en ganske så fin tur. Sist men ikke minst slapp vi filmen fra da vi fisket havet tomt for kveite ved hjelp av fluestang, Rana 13, og fluer bundet av karnevalsfjær og piasavakost. Lars og Lars, ta notater.
Fat wild -Halibut on fly! from Utras.net on Vimeo.
Vi var høye på livet da august inntraff. Men i løpet av denne perioden skulle vi komme oss ned på de nordnorske fjæresteiner igjen. Erlend og Tommy skulle ut og jakte storlaks i augustnatta, men satt igjen med dårlig søvnrytme, forbitrelse over lav vannstand og redusert tro på sunray shadow. Derimot fikk de større tro på den mindre kjente Pipa Shadow, et fluemønster vi kanskje vil avsløre en gang i fremtiden. Sondre måtte stort sett jobbe, og gikk fra den vanskelige oppgaven med å lære russiske nyrike hvordan man dorger etter kuintepellar, til den vesentlig mer takknemmelige jobben med å lære en 2-åring hvordan man knekker vulgatakoden.
September måned gikk stort sett med til å fiske, som seg hør og bør. Det er tross alt en av sesongens fineste perioder. Innimellom kom det livstegn på Utras. Sondre begynte å tenke. Erlend var frustrert over at turen til Hemmeligelva ikke ble sånn som på filmene med Mikael Frödin.
Fikk du ikke med deg Sondres rapport “Med kano på Finnmarksvidda” i oktober, kan du lese del 1 og del 2 her. Utras.net støttet stadig vekk NJFFs arbeid med å redusere tjyvfiske med garn etter sjøørret. Vi brukte måneden til å pakke vekk fiskeutstyret, vaske vaderne og la familien bli kjent med oss igjen. Vi hadde tross alt ikke sett dem siden mars.
November handlet kun om en ting for oss. Utras.net vant en konkurranse i sjølve hovedstaden.Vi kunne dessverre ikke være tilstede da seieren ble annonsert. Men vit at for tre beskjedne og ubesudlede roser fra en liten fiskerlandsby i nord, så var dette store greier.
Da desember kom i gang splittet redaksjonen opp. Erlend jobber som lærer, for å ha råd til fortomsmateriale, og måtte rette tentamener. Tommy var mest opptatt av at Liverpool, som vanlig, sleit i motbakke. Sondre tok en tur til sydligere strøk med sin bedre halvdel, men fikk tid til å forsøke seg på imaginært marlinfiske. Film kommer. Og apropos film, så delte vi denne lille laksefiskefilmen med våre lesere. Noen småklipp fra sommeren 2011.
Laksefiske i Hemmeligelva from Utras.net on Vimeo.
Når vi oppsummerer året er det en siste ting vi ikke kommer unna. Dere lesere. Antallet besøk har fortsatt å øke jevnt og trutt, og mer enn 500 personer “liker” oss på facebook. Takk skal dere ha, alle sammen. Uten dere ville alt skrytet vårt og tøyingen av sannheten blitt platt og kjedelig.
2012 ser ut til å by på store endringer for Utras. To tredjedeler av redaksjonen har beveget seg opp på gytegrunnen, og hvilke konsekvenser dette vil få for oss gjenstår å se. Det kommer ihvertfall Utras-yngel i henholdsvis januar og juni/juli! Det er med andre ord en stor sjanse for at det dukker opp poster som “Snakeroll og Snap-T med bæremeis”, “Hvordan lære en 1-åring å bløgge storlaks”, “Pampers og tørrfluepulver”, “Vadestaver for spedbarn” og “Hvorfor termin i januar er bedre enn termin i juni” i året som kommer. Det blir garantert ikke flere poster der vi klager over tilværelsens uutholdelige letthet. Men vi lover å levere bra materiale fra Hemmeligelva, både i form av ord og film.
Heng med oss videre, og ha et strøkent nyttår!
